Redigerer Kollektivt lederskap (avsnitt)

==Eksempler i andre partier==
[[De grønne|Grønne]] og [[Sosialisme|sosialistiske]] partier arbeider ofte med kollektivt lederskap, med flere ledere eller talspersoner. Blant grønne partier blir dette ofte forklart med bevegelsens fokus på kjønnslikestilling og at konsensus bør styre politikken.
* [[Bündnis 90/Die Grünen]]: Ledelsen består av to ledere, en generalsekretær og to gruppeledere.
* [[Québec solidaire]]: Ledelsen består av en president, en generalsekretær og en mannlig og kvinnelig talsperson.
* [[Green Party of England and Wales]]: Fra 1990 til 1991 hadde GPE&W seks ledere, og fra 1991 til 2008 hadde partiet en mannlig og en kvinnelig talsperson. Etter at Caroline Lucas ble valgt til partiets første eneleder i 2008 var det ikke før i 2016 at partiet igjen gikk under kollektivt lederskap, da partiet fikk en mannlig og en kvinnelig leder.
* [[Scottish Green Party]]: Gikk under kollektivt lederskap i 2004, da en mann og en kvinne ble valgt til ledere.
* [[Green Party (USA)|Green Party of the United States]]: Styrekomiteen i [[Green National Committee]] er et kollektivt lederskap med syv likestilte ledere, samt en sekretær og en kasserer.
* [[Die Linke]]: Partiets ledelse består av en folkevalgt komité bestående av 44 medlemmer, som ledes av et styre bestående av 12 medlemmer, to partiledere, fire viseledere, en nasjonal minister, en kasserer og fire andre medlemmer.
* [[International Socialist Alternative]]: Det øverste organet i ISA er «the World Congress», som velger en «International Committee» (IC) som styrer mellom kongressmøtene. Denne komiteen utpekker så en «International Executive» (IE) som er ansvarlig for daglig drift av ISA.