Redigerer Kognitivt system (avsnitt)

== Koherens i kognitive systemer ==
[[Fil:Koherens og dissonans.png|miniatyr|350x350px|Vi kan forestille oss kognitiv koherens og dissonans som vektorfelt: På venstre side peker alle vektorene i samme retning, som et bilde på indre samstemthet. På høyre side peker de i ulike retninger og symboliserer kognitiv dissonans og indre konflikt.{{Mangler referanse}}]]
Hos mennesker, og sannsynligvis også andre dyr, er kognitive systemer sjelden fullstendig koherente. De består vanligvis av delsystemer eller mentale prosesser som til tider kan komme i konflikt med hverandre. Et velkjent eksempel på dette er konflikten mellom ønsket om å spise noe godt (for eksempel kake) og ønsket om å holde en sunn livsstil eller gå ned i vekt. Slike motsetninger kan gi opphav til det som kalles [[kognitiv dissonans]], en ubehagelig mental tilstand som oppstår når det er manglende samsvar mellom holdninger, tanker, verdier eller handlinger.<ref>Festinger, Leon (1957). ''A Theory of Cognitive Dissonance''. Stanford University Press.</ref>

Begrepet koherens i kognitive systemer refererer til hvor godt ulike komponenter i systemet er integrert og fungerer sammen på en konsistent måte. Disse komponentene inkluderer emosjoner, behov, verdier, overbevisninger og handlingstendenser. Graden av koherens varierer betydelig mellom individer: Noen mennesker opplever høy grad av koherens, noe som gir dem klarere selvinnsikt, mer stabile holdninger og målrettede handlinger. Andre opplever lavere koherens, preget av ambivalens, indre motsetninger eller fragmenterte selvoppfatninger, noe som kan føre til usikkerhet, angst eller irrasjonelle beslutninger{{sfn|Thagard|2000|pp=45–46}}

Innen mer formelle systemer som [[matematikk]] ser vi eksempler på maksimal koherens, der hver ny påstand må følge logisk fra tidligere premisser, og inkonsistens ikke tolereres. Selv om menneskelig kognisjon sjelden oppnår en slik presisjon, fungerer matematikken som et idealisert eksempel på intern sammenheng og strukturert helhetstenkning.{{sfn|Thagard|2000|pp=7–9, 56–58}}

Filosofen Harry Frankfurt har foreslått at personlig integritet og autentisitet handler om mer enn å ha ønsker – det handler om å kunne stå inne for og identifisere seg med disse ønskene på et dypere nivå, det vil si å ville ville dem. Denne evnen til å ha refleksive ønsker styrker den indre koherensen og gjør individets handlinger mer helhetlige og meningsfulle.<ref>Frankfurt, Harry (1971). "Freedom of the Will and the Concept of a Person". ''Journal of Philosophy'' 68(1): 5–20.</ref>

Innenfor kognitiv vitenskap finnes flere modeller som illustrerer hvordan ulike tanker, impulser og emosjoner kan konkurrere eller samarbeide i mentale nettverk. Disse modellene representerer ideer og impulser som «noder» i et nettverk, hvor hver node aktiveres basert på situasjon, minner eller motivasjon. Koherens kan dermed forstås som graden av støtte eller harmoni mellom disse nodene. Når komponentene i et nettverk støtter hverandre gjensidig, oppstår høy koherens, mens konflikter mellom noder fører til lavere koherens og økt indre spenning.<ref>Thagard, Paul (2000). ''Coherence in Thought and Action''. MIT Press.</ref>