Redigerer Knop (knute) (avsnitt)

== Kategorier ==
En kan kategorisere knuter etter flere ulike kriterier; for eksempel gir ABOK som regel et bestemt knuteskjema et nytt navn dersom knuten anvendes av flere typer brukere (sjøfolk, klatrere) eller på ulike fagområder (landbruk, tekstilindustri). Nedenfor følger noen elementære kategorier.
;[[Hurtigknuter]]
: Disse er knuter som er så allsidige og enkle at de gjerne blir lært i ung alder. Folk flest klarer seg godt gjennom livet med et lite utvalg av disse. Eksempler: [[burknop]], dobbelt halvstikk, båtmannsknop, [[slippestikk]] og [[kjerringknute]].

;[[Stoppeknuter]], knop
: Lager en fortykning på tauet, for eksempel til hjelp for å holde grep, eller stoppe tauet fra å gli ut av en åpning (som knapphull, hempe og øye), eller hindre at endene på tauet fliser seg opp. Eksempler: fallrepsknop, diamantknop, [[burknop]], [[åttetallsknop]] og [[apehånd]]. En apehånd knyttet rundt en tung gjenstand (for eksempel en metall- eller glasskule) kan brukes som vekt på en kasteline.

;[[Løkke]]
:;Løkke eller [[Faste løkker|Fastløkke]]
:: er løkker som ikke strammer seg til under belastning. Man kan slå en eller flere løkker på en gang. Eksempel: [[pålestikk]], [[førerløkke]] og [[dobbel åttetallsløkke]].
:;[[Renneløkker]]
:: strammer seg til under belastning. Brukes der løkken skal stramme rundt festet, typisk når det ikke er hensiktsmessig å bruke hendene til å gripe eller stramme. Eksempel: [[renneløkke]], håndjernsknute, galgeknute.
:: Man kan lage renneløkker av alle fastløkker ved å slå fastløkken rundt den stående parten.
[[Skjøteknuter|Skjøtestikk]]
: En knute for å skjøte sammen to tau, enten i endene eller på bukta. Eksempler: [[Flaggstikk]], kastelinebend, blodknute og [[dobbel fiskeknute]].

;Snøringer
: En knute for å samle endene av ett tau rundt et eller flere fester. Eksempel: [[båtsmannsknop]].

;[[Taklinger]]
: En surring som hindrer at tauet slår seg opp, avsluttet ved at endene dras inn under surringene og står i beknip der. En takling legges med bendslegarn. En mer solid takling får en ved å sette sting rundt surringene. Eksempel: [[Enkel takling]], sydd takling.

;Stikk
: Stikk fester et tau i noe. Man kan feste såvel tampen som bukta, eller slakken. Et stikk har ofte ikke noe selvstendig hold når festet blir fjernet. Eksempel: [[Tømmerstikk]], nakkestikk, ankerstikk og [[dobbelt halvstikk]].

;Strammestikk
: Brukes for å fjerne slakk i tauet, for å stramme surringen på et lass, eller hindre tauender i å henge ned på for eksempel dekket. Knuter av denne typen kan også brukes til å isolere områder på tauet som er skadet. Eksempel: [[trompetstikk]], jekkestikk, klokkerstikk og [[førerløkke]].

;[[Surreknuter|Surring]]
: Det fins flere typer surring. I gamle dager ble seil ofte surret eller pakket inntil rær og bommer. Et annet bruksområde er å holde sammen to eller flere stokker eller påler. Eksempel: Merling, [[Kryssbendsel|kryssbendsel]]

;[[Klemmeknuter]]
: Brukes (vanligvis) der man trenger å klemme hardere enn man kan med bare håndmakt. Eksempel: [[Klemknute]] og [[Børedrag]]
: 
; [[Pynteknuter]]
: Brukes (vanligvis) til å dekorere, forskjønne, gjøre det lettere å holde, ved å forlenge et lite håndtak, eller ved tilby en mindre kald, mindre glatt overflate. Eksempel: [[Knapp på to garn]], tyrkerhode, fallrepsknop.

; [[Lureknuter]]
: Brukes (vanligvis) til å Lure, underholde, utfordre. Eksempel: [[4 knuter er lik ingen knuter]]

;[[Spleis]]
: En spleis er teknisk sett ingen knute etter definisjonene gitt her, men læres og brukes tradisjonelt i sjømannsskap sammen med knoper og stikk. En spleis krever mer arbeid enn en knute, men til gjengjeld reduserer en spleis i langt mindre grad bruddstyrken på tauet.
: Ved kortspleis fletter man kordelene i tampen på et tau inn i en fastpart.  Eksempel: [[Endespleis]], [[kortspleis]], sidespleis og [[øyespleis]].
: Ved langspleis blir kordelene ikke flettet; en eller flere kordeler slås ut av enden på det ene tauet, og erstattes med kordeler fra den andre, som legges i de duktene der de fjernede kordelene lå. Siden dette ikke gjør tauet tykkere, egner langspleis seg bedre på tau som skal gå gjennom taljer, o.l.