Redigerer Klaus Barbie (avsnitt)

=== I CICs tjeneste ===
Etter [[andre verdenskrig]] ble Barbie rekruttert av de amerikanske myndigheter for arbeid innen [[kontraspionasje]]n ''Counter Intelligence Corps'' (CIC). Barbie fikk forhøre fanger på amerikanske baser. Franskmennene visste imidlertid at Barbie fantes i den amerikanske okkupasjonssonen i Tyskland.

I 1945 kom Barbie tilbake til familien sin. Ettersom han var etterlyst under navnet «Barbier», var han utenfor for mistanke og kunne bosette seg i [[Marburg]] i huset der [[brødrene Grimm]] hadde bodd. Han utga seg for å være student, mens han i virkeligheten levde af å forfalske [[rasjoneringskort]] og andre dokumenter, samt [[svartebørshandel]] med [[kaffe]] og [[sigarett]]er. I august [[1946]] ble han gjenkjent av en tysk kvinne i en [[jeep]], og den amerikanske sjåføren beordret ham inn i jeepen. I Marburgs smale gater måtte jeepen sette farten ned da [[sporvogn]]en kjørte forbi. Barbie benyttet sjansen til å hoppe av og flykte ned en sidegate. På en tur til [[Hamburg]] ble han arrestert av britene, men klarte å dirke opp låsen i celledøren og flykte. Han rakk til [[Kassel]] i tide til sin sønn Klaus-Jörgs [[fødsel]] 11. desember 1946.<ref>[https://magazin.spiegel.de/EpubDelivery/spiegel/pdf/42971994 Sønnen Klaus-Jörg kom til verden i Kassel,] {{Wayback|url=https://magazin.spiegel.de/EpubDelivery/spiegel/pdf/42971994 |date=20230627101304 }} ''[[Spiegel]]</ref> En britisk rapport fra desember 1946 hevder at arrestasjonen var en feil; og det fremgår av en [[CIA]]-rapport fra [[1974]] at Barbie alt arbeidet for CIC som «en verdifull kilde». Like fullt var andre enheter i CIC interessert i å få tatt ham. I slutten av mai [[1947]] innså CIC-hovedkvarteret at de jaktet på en mann som skulle regnes som en av deres egne. CIC-offiseren Robert Taylor mente at Barbies verdi som informant «''langt overgikk den nytten han kunne gjøre i et fengsel''» og beskrev ham som «''en ærlig mann, både intellektuelt og personlig, helt uten nerver og frykt''». Barbie rapporterte til den tidligere ''[[Abwehr]]''-offiseren Kurt Merk. CIC mente at Barbie viste «imponerende resultater». Han fikk ansvar for den delen av Merks nettverk som holdt øye med fransk etterretning i amerikansk og fransk sektor i Tyskland. Dermed var han igjen fiende av Frankrike, men denne gang gikk han amerikanernes ærend. <ref>Guy Walters: ''Jakten på ondskapen'' (s. 211-17)</ref>

I desember 1947 ble han likevel arrestert og avhørt om sin kontakt med tidligere SS-folk og nazi-nettverk etter krigen. Barbie benektet å ha tilhørt Gestapo, og etter fem måneder i fengsel lot amerikanerne ham gå tilbake til arbeidet sitt fordi «''hans kjennskap til CICs virksomhet, agenter, finanser osv. er for omfattende''». Det var en risikofaktor at han kunne selge denne kunnskapen til en annen etterretningstjeneste. Sommeren [[1948]] fikk den franske agenten Louis Bibes like fullt ta ham inn til forhør i [[München]], der «Barbier» innrømmet å være identisk med Barbie, men nektet å si hvem som hadde angitt Jean Moulin til Gestapo. Det virket som han hånte franskmennene, åpenbart ut fra CICs løfte om at han ikke ville bli utlevert. Han og Kurt Merk var griske og forlangte 2.500 [[dollar]]s i måneden for å spionere på [[Sovjetunionen]], overvåke franskmennene og holde øye med [[kommunist]]partiet i [[Bayern]]. Amerikanerne fikk lite igjen for de 1.700 dollars de alt ga Barbie i lønn. Hans største bragd var å avsløre at [[Tsjekkoslovakia|tsjekkerne]] drev utvinning av [[uran]], noe som tydet på et sovjetisk [[atomvåpen]]program; men tsjekkerne utvant uran også <u>før</u> krigen.<ref>Guy Walters: ''Jakten på ondskapen'' (s. 218-20)</ref>