Redigerer Kjerraten i Åsa (avsnitt)

== Historisk perspektiv ==
Kjerraten ble i sin tid regnet som en av de største ingeniørbragder i Norge.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015060808057|tittel=Nordmarksliv: en beretning fra Storflåtan|forfatter=Huseby, Eva|forlag=Topografisk|isbn=8279810021|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=2000}} </ref><ref name=":1" /> Ifølge [[Bård Frydenlund]]s biografi om Peder Anker, var kjerraten i Åsa et system for tømmertransport det ikke fantes maken til på den tiden.<ref name="Frydenlund" /> Det er bevart bare små rester av det opprinnelige anlegget. Deler av anlegget er restaurert eller rekonstruert, og vedlikeholdes av en støtteforening. [[Norsk Skogbruksmuseum]] laget i 1980 en 7 meter lang modell av kjerraten.<ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015090708132|tittel=Ringerike: by- og bygdeleksikon|forfatter=Borgen, Per Otto|forlag=Forlaget for by- og bygdehistorie|isbn=8291649065|utgivelsessted=Drammen|side=|utgivelsesår=2000}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016110248099|tittel=Boka om Land|forfatter=Bjørlien, Ole Helmer Engelien|forlag=Cammermeyer|isbn=8291525005|utgivelsessted=Oslo|side=371|utgivelsesår=1994}}</ref> [[Peter Christen Asbjørnsen]] omtaler kjerraten i «En sommernatt på Krokskogen». En samtidig detaljert beskrivelse finnes i ''Tidsskrift for norsk Personalhistorie'' utgitt av [[Bernt Moe]].<ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013011607122|tittel=Krokskogen i gamle dager: en antologi|forfatter=Christophersen, H.O.|forlag=Grøndahl|isbn=8250403851|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1981}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008030400098|tittel=Prinsessen som ingen kunne målbinde og andre eventyr|forfatter=Asbjørnsen, P.Chr.|forlag=Gyldendal|isbn=8205229953|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1995}}</ref>