Redigerer Kjønnsforskning (avsnitt)

=== Familieforskning ===
Et eldre forskningsområde, som har eksistert siden midten av 1900-tallet, er familieforskning, som står tematisk nær kjønnsforskningen, og ofte oppfattes som en del av kjønnsforskningen.

<!-- et ekstremt uleksikalsk og tendensiøst avsnitt som består av tilfeldig synsing fra lite kvalifiserte/obskure kilder, og en meningsløs opptelling av et lite antall ansatte ved en håndfull norske institutter

== Omstridt fagdisiplin ==
Kjønnsforskning fremstår som et omdiskutert fagfelt,<ref>{{Kilde avis|tittel=Kjønnsforskning er vitenskap|avis=forskning.no|url=http://forskning.no/meninger/kronikk/2008/02/kjonnsforskning-er-vitenskap|besøksdato=2017-05-11|etternavn=Waage|fornavn=Lars Rune|dato=20.9.2004|side=|språk=nb|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/268505|tittel=Den norske kjønnsforskningen: Forskning, politikk, diskurser og makt|etternavn=Smeplass|fornavn=Eli|utgiver=NTNU (masteroppgave)|år=2012|isbn=|utgivelsessted=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> og har ofte vært utsatt for kritikk. Den norske sosiologen [[Harald Eia]] kritiserte i sin TV-serie [[Hjernevask (TV-program)|''Hjernevask'']] norske forskere for å avfeie at [[biologi]] eller [[evolusjon]] kunne forklare noen av forskjellene mellom kjønn i [[likestillingsparadokset]], for eksempel ved å vektlegge [[jeger- og samlerteorien]]<ref>https://www.youtube.com/watch?v=X-JtznoVQw8</ref> og medfødte kjønnsforskjeller.

Guttorm Grundt i ''[[MannsForum]]''<ref name=":4">{{Kilde www|url=https://mannsforum.no/nyheter/kjonnsforskningens-likestillingsproblem-2/|tittel=Kjønnsforskningens likestillingsproblem|besøksdato=2022-08-22|dato=2020-05-09|fornavn=Guttorm|etternavn=Grundt|språk=en-GB|verk=MannsForum|ref=Mannsforum}}</ref> har uttalt at kjønnsforskningen i seg selv har en iboende ubalanse når det gjelder kjønn. Han skriver at kjønnsubalansen i landets fem kjønnsforskningssentra er på hele 90 % kvinner og 10 % menn, i gjennomsnitt. I Kilden kjønnsforskningsinfosenter er kvinneandelen 100 %.  Kjønnsforskernes valg av forskningstema viser et tilsvarende kvinneperspektiv, mener han. Fraværet av kjønnsforskning med et mannsperspektiv er påfallende. Kvinnelige kjønnsforskere synes av ulike grunner ikke å være opptatt av gutter, menn og fedres kjønns- og likestillingsutfordringer, heller ikke de få mannlige kjønnsforskerne som finnes.<ref name=":4" />

Kommentator [[Anne Grenersen]] skrev i [[Avisa Nordland|''Avisa Nordland'']] <ref>https://www.an.no/kvinnelige-forskere-ma-rett-og-slett-sjekke-opp-flere-menn/o/5-4-1014012</ref> følgende:
<blockquote><q>Det er ikke likegyldig om det er kvinner eller menn som forsker på likestilling og kjønn. Vi farges alle av de brillene vi ser igjennom. Det bekymrer også Den nasjonale forskningsetiske komité, som skriver på sine nettsider at man tradisjonelt ikke har hatt fokus på forskeres kjønn. Man forventet at forskere skulle være objektive i sin tilnærming. I dag vet vi at dette ikke er mulig. Kjønn farger hvordan vi ser og erkjenner samfunnet. Forskningsrådet mener det er et demokratisk problem, og har store skadevirkninger hvis man ikke har en bred inngang til forskningen. Noe kjønnsforskningen definitivt ikke har.</q></blockquote>

Pr. august 2022 er det 33 forskere på [[senter for tverrfaglig kjønnsforskning]] ved [[universitetet i Oslo]]. 7 er menn, og resten kvinner.<ref>https://www.stk.uio.no/personer/</ref>

Andre har igjen hevdet at kjønnsforskningen er sterk politisert. Mange kvinne- og kjønnsforskere vektlegger selv at det er et mål for kvinne- og kjønnsforskningen å endre samfunnet for å få mer likestilling. På samme måte argumenterer homoforskere for at de ønsker å skape mer toleranse for annerledeshet i samfunnet. Dette kan komme i konflikt med det vitenskapelige idealet om å beskrive ting slik de er (deskriptiv), istedenfor hvordan de bør være (normativ). -->