Redigerer Kjønn (avsnitt)

===Kjønnsbestemmelse===
[[Kjønnsbestemmelse]] betegner prosessen som avgjør om et gitt individ blir hann eller hunn.
Hos mennesker (og [[pattedyr]] forøvrig) bestemmes kjønnet til et foster av [[kjønnskromosom]]ene (''gonosomene''):
Et barn som får [[X-kromosom]]er fra begge foreldre (''homogametisk''), blir som oftest en jente.
Et barn som får et [[X-kromosom]] fra moren sin og et [[Y-kromosom]] fra faren sin (''heterogametisk''), blir som oftest en gutt. 

Andre måter av ''kromosomal kjønnsbestemmelse'' fins hos [[fugler]], [[sommerfugler]] og [[vårfluer]], der kjønnskromosomene fungerer «motsatt» fra hos oss:
Avkom med to like kjønnskromosomer (zz, homogametisk) blir hanner, avkom med ulike kjønnskromosomer (zw, heterogametisk) blir hunner.

Hos [[veps]] og enkelte [[biller]] bestemmes kjønnet av antall kromosomsett:
[[Diploidi|diploide]] individer, dvs. slike med det vanlige dobbelte kromosomsettet, blir hunner.
[[haploidi|Haploide]] individer, de med bare et enkelt sett av alle kromosomer, blir til hanner.
De sistnevnte får alle sine kromosomer fra mora, de har altså ingen far.
Denne formen for kjønnsbestemmelse kalles ''[[haplo-diploidi|haplo-diploid kjønnsbestemmelse]]''.

Kjønnsbestemmelse trenger imidlertid ikke å ha noe med kromosomer å gjøre i det hele tatt.
Hos mange dyr bestemmes kjønnet av [[miljø]]et.
Eksempler er [[krokodiller]] og [[skilpadder]], der kjønnet bestemmes av [[temperatur]]en som eggene utsettes for etter leggingen.
Hos noen [[leddormer]] bestemmes kjønnet av om den unge ormen treffer en hunn (og så blir hann) eller ikke (for så å selv bli hunn).
Mange fisker [[kjønnsskifte|skifter kjønn]] i løpet av livet, avhengig av alder, størrelse og antall hanner og hunner som er til stede i [[populasjon]]en.

====Genetisk bakgrunn for kjønnsbestemmelse====

Fram til et visst tidspunkt i utviklingen er det ingen forskjell mellom hannindivid og hunnindivid. På dette tidspunktet, som varierer fra art til art, vil den tidlige [[gonade]]n begynne å utvikles som enten [[testikkel|testikler]] eller som [[eggstokk]]er. Og disse vil begynne å produsere [[kjønnshormon]]er som blir ansvarlige for forskjellene mellom kjønnene i de andre delene av kroppen. 

[[evolusjon|Evolusjonen]] går fortere for [[gen]]er som er innblandet i kjønnsbestemmelse. Selve genene endres hurtigere enn andre gjennom [[mutasjon]]er, og måten de virker inn på kjønnsbestemmelsen endres. Derfor er det mye man ikke vet om denne prosessen i mange arter. Hovedprinsippet er at det finnes to veier gonaden kan gå, da det finnes to forskjellige sett gener som kan skrues på og gjøre ferdig utviklingen til enten testikler eller eggstokker. Noe må skyve balansen over i den ene retningen. Dette kan være tilstedeværelsen av et spesielt kjønnsbestemmende gen, eller genaktiviteten kan påvirkes av andre ting som for eksempel temperatur. 

Det er bare to gen som er kjent fra ulike arter som man vet direkte bestemmer kjønnet. Det ene er DMY hos den japanske risfisken, Medaka (Oryzias Latipes). Dersom fisken har dette genet blir det til en hann, men det er kjent at selv nært beslektede arter av denne fisken ikke har dette genet. Det andre genet finner vi hos de fleste pattedyr, som mennesket, og her er det en del som er kjent. Her vil genet [[SRY]], en [[transkripsjonsfaktor]] som ligger på Y-kromosomet, føre til at gonaden utvikles som testikler, og at individet derfor blir til en hann.<ref>{{cite journal |author=Ross AJ, Capel B |url=http://www.sciencedirect.com/science?_ob=ArticleURL&_udi=B6T3K-4DYW52F-7&_user=596755&_rdoc=1&_fmt=&_orig=search&_sort=d&_docanchor=&view=c&_acct=C000030718&_version=1&_urlVersion=0&_userid=596755&md5=b1b1545c94580e1eef62069b07b9d034 |journal=Trends in Endocrinology and Metabolism |title=Signaling at the crossroads of gonad development }}{{Død lenke|dato=september 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>