Redigerer Kirkenes (avsnitt)

=== Festung Kirkenes ===

Etter det tyske angrepet på Sovjetunionen sommeren 1941 fikk Kirkenes rolle som forsyningshavn for tyske styrker på [[Murmanskfronten]]. Tyske styrker gikk til angrep på Sovjetunionen gjennom [[Petsamo]] 29. juni 1941. Okkupasjonsmakten anla en rekke befestninger eller støttepunkter langs Finnmarskysten. Det var støttepunkter ved [[Grense Jakobselv]], [[Kobbholmfjorden|Kobbholmen]], [[Lille Jarfjordnes]], Tårnet, [[Myrslett]] og [[Elvenes]]. Ved Munkelv-Neiden-Sandtangen var det sperrestillinger for opp til en bataljon (disse ble særlig viktig ved retretten i 1944). Det ble også lagt vei over [[Korpfjellet]] til Petsamo. Allerede høsten 1940 ble satt opp et lite kanonbatteri som kunne sperre [[Neidenfjorden]] og innløpet til [[Korsfjorden (Porsanger)|Korsfjorden]]. På [[Bugøya]] og på [[Kiberg]] var det batteri som sammen dekket [[Varangerfjorden]]. Ved blant annet [[Nyrud (Pasvikdalen)|Nyrud]] og [[Holmfoss]] var det lagre med forsyninger til fronten. Ved [[Svanvik]] var det hovedkvarter for en divisjon. Disse støttepunktene dannet et ytre forsvar rundt Kirkenes. Mellom [[Kjelmøya]] og [[Holmengrålandet]] var flere [[mine]]felter, og rett før retretten ble [[Reinøysundet]] og [[Bøkfjorden]] minelagt. På Kjelmøya var det et batteri med 24&nbsp;cm kanoner, feltartilleri og luftvern. Ved [[Oksebåsnes]] var det en kanonstilling og ved [[Rødberget]] et delvis ferdigstilt torpedobatteri. På [[Reinøy]] og [[Leirpollen]] var det luftvernkanoner. Inne på selve havna i Kirkenes var det en stilling med 15&nbsp;cm kanoner på [[Prestøya]] og noen mindre kanoner på Haganes. Det var underjordiske anlegg på Haganes, [[Storhaugen]], [[Prestelia]], [[Jernbanelia]] og ved Turisthotellet. Luftvernet omfattet 30 kanoner og til selve forsvaret av Kirkenes var 2000 til 2500 mann. Utbyggingen av [[Høybuktmoen]] begynte i 1941. Flyplassen spilte en rolle både ved angrep på [[konvoi]]ene til Murmansk og ved kampene om Murmansk. Kirkenes hadde en viktig strategisk rolle som forsyningsbase for den tyske hæren og som støttepunkt for fly og marine. I og rundt Kirkenes var det reist brakkeleirer med plass til store styrker. Ved Hesseng-Bjørnelvdal var det lagret 9-12 måneders forsyninger for opp mot 100.000 soldater. Mye av arbeidet ble utført av sovjetiske krigsfanger, samt arresterte norske lærere fra sommeren 1942. Tyske forsyninger kom i konvoi til Kirkenes og ble raskt angrepet av sovjetiske fly.<ref name="Lunde">Lunde, Aage med bidrag av Povl Simonsen og Ørnulv Vorren: ''Sør-Varangers historie.'' Utgitt av Sør-Varanger kommune, 1979.</ref>

Etter evakuering og nedbrenning skulle Tromsø overta den rollen Kirkenes hadde tatt og bli base og administrasjon for 20. Gebirgsarmee.<ref>http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_troms_og_finnmark/finnmark/4180475.html</ref>