Redigerer Kildebert I (avsnitt)

=== Andre krig mot vestgoterne ===
[[Fil:Siege de saragosse par childebert et lothaire.jpg|thumb|left|Beleiringen av Zaragoza.]]
[[Fil:Roi Childebert Louvre ML93.jpg|thumb|right|Statue av Khildebert, nå i Louvre]]
Kildebert gikk i en ny krig mot vestgoterne våren [[542]]. Sammen med broren Klotar ledet han en hær inn i vestgoternes [[Hispania]] og deres konge [[Teudis]]. De erobret [[Pamplona]] og beleiret [[Zaragoza]], men ble til sist tvunget til å oppgi beleiringen etter 49 dager. De beholdt for en tid noe land sør for [[Pyreneene]], men det er uklart hva resultatet av invasjonen var. Den ikke nøytrale [[Gregorius av Tours]] skrev at de erobret store deler av Spania og dro hjem med enormt krigsbytte,<ref>Thorpe, Lewis (1974): ''History of the Franks'', Harmondsworth: Penguin, s. 186f</ref> men [[Isidor av Sevilla]] gir det motsatte resultat ved å hevde at vestgoterne ved deres hærfører Theudigisel drepte nær alle frankere, bortsett fra en gruppe som ved hjelp av bestikkelser greide å slippe unna.<ref>Isidor av Sevilla: ''Historia de regibus Gothorum, Vandalorum et Suevorum'', kapittel 41; Donini, Guido og Ford, Gordon B., overs. (1966): ''Isidore of Seville's History of the Goths, Vandals, and Suevi'', Leiden: E.J. Brill, s. 19f</ref>

Det mest varige resultatet var antagelig at de fraktet tilbake til Paris en kostbar [[relikvie]], drakten til den hellige [[Vincent av Zaragoza]]<ref>[http://www.katolsk.no/biografier/historisk/vincent «Den hellige Vincent av Zaragoza (d. 304)»], ''Katolsk.no''</ref> Til helgenens ære (og sin egen), bygget Kildebert ved Paris’ porter det senere så berømte klosteret Sainte-Croix-et-Saint-Vincent, senere kjent som benediktinerklosteret [[Saint-Germain des Prés]], og som ble gravstedet for merovingerkongene.