Redigerer
Katharina Gjesdahl
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Verker (utvalg) === ==== ''Den store avgjørelse'' (1916) ==== Romanen åpner med at hovedpersonen Mette Margrete Bilsted sitter og leser til filologisk embetseksamen. Leseren får raskt vite at Mette Margretes venninne er «medicineren, frøken Geira Allendal». I en sidepassasje blir hun beskrevet slik:<blockquote>«Geira hadde sine kampe, hun ogsaa – hun kjæmpet forat kvinder ikke bare skulde ha ''ret'' til at sende represæntanter av sit eget kjøn paa tinget, men at de ogsaa virkelig skulde gjøre det ; hun kjæmpet forat kvinder som hun sikkert ikke vilde høre paa, skulde faa staa paa en prækestol og præke – og hun kjæmpet som en løve for den evige verdensfred.»<ref name="denstore">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015012708039|tittel=Den store avgjørelse|etternavn=Gjesdahl|fornavn=Katharina|dato=|utgiver=Aschehoug|år=1916|isbn=|utgivelsessted=Kristiania|kapittel=|sitat=}}</ref>{{rp|s. 34}}</blockquote>Hovedpersonen bor hos sin søster Henny Graff og dennes ektemann Hans, som er «fabrikeier». Hans Graff har satt i gang velferdsreformer ved sin fabrikk; «Hans har ikke hjerte og tanke for andet end arbeiderne sine nuomstunder – alderdomshjem, søte smaa hus med geranier i vinduerne – pensionskasser – spædbarnpleie – jeg vet ikke hvad» uttaler Henny ironisk i et middagsselskap.<ref name="denstore"/>{{rp|s.9}} Mette forlover seg med ingeniør Erik Lange, samtidig som hun fortsetter å lese til eksamen. Venninnen Geira konstaterer «(d)en ingeniør Lange, du, det er en ''mand'', en sund natur, med sund erotik – ja, bare se paa hans øine –». Erik Lange foreslår for Mette Margrete at hun skal gi opp lesingen. Hun protesterer, og han insisterer: «Jo du skal.» og videre «Du skal gjøre som jeg sier. Jeg vil ha dig slik at du ikke ''kan'' noget av det der.»<ref name="denstore"/>{{rp|s.19}} Lange har nylig blitt opptatt som kompanjong i firmaet han har vært ansatt i. Om firmaet «Werner, Werner og Lange» får leseren vite at de for tiden bare har én kontordame: «(d)er var ikke andre damer end hun nu – den ældre Werner likte ikke at ha kvindelige væsener i sin tjeneste; de fik bleksot, og vilde ha for mange vinduer aapne, sa han».<ref name="denstore"/>{{rp|s.25}} Etterhvert som handlingen utvikler seg, slår Erik Lange opp med Mette Margrete og gifter seg med firmaets kontordame. Mette bestemmer seg da for å gi opp universitetsstudiene. Hun blir skuespiller, og gjør suksess på scenen. Så gifter hun seg med advokat Paul Steffens, som ble introdusert i begynnelsen av romanen som en kynisk, kvinneforaktende fyr som hovedpersonen ikke kunne fordra. Da Erik Lange gjorde det slutt, søkte hun seg til Steffens og oppdaget at han var god på bunnen. Mette og Paul Steffens drar på bryllupsreise i København; i romanen ''Stedmor'' lar forfatteren også de nygifte dra på bryllupsreise til den danske hovedstaden. Midtveis i romanen forteller søsteren Henny at hun med hjelp fra Geira vil starte en «kvindeklub», som hun vil ha Mette Margrete med i. Formålet med klubben skal være «at drøfte alle spørsmaal som angaar kvinden naturligvis».<ref name="denstore"/>{{rp|s.119}} Mette unnslår seg for å bli med, og forklarer senere sin mann at «Slike klubber er for forulykkede hustruer og skuffede jomfruer».<ref name="denstore"/>{{rp|s.121}} Hun lar seg til slutt overtale til å bli med på et møte, og der møter hun Erik Langes kone. Hun benytter anledningen til å manipulere Fredrikke Lange til å betro seg om sitt ekteskap, og innleder en forbindelse som Fredrikke med tiden anser som et venninneforhold. Romanen ender med at Erik vil tilbake til Mette, hun gir først etter, men overtaler ham så til å gå tilbake til Fredrikke, og selv blir hun hos Paul. ==== ''Stedmor'' (1925) ==== Romanens hovedperson er Beate Munkholm. I starten av boken er hun lærerinne, hun er foreldreløs og bor i et pensjonat. Hun gifter seg etter et kort bekjentskap med sin lege Claus Reimert, som er enkemann med to barn. Beate kommer fra første stund godt ut av det med sine to stebarn. Barnas mormor, fru Vannerus, viser imidlertid i oppførsel og sidebemerkninger at hun ikke setter pris på sin avdøde datters etterfølger. Fru Vannerus' holdning til svigersønnens nye kone er toneangivende for den avdøde Alices store familie; de er alle raske til å finne feil ved Beates fremtoning, utsagn og handlinger:<blockquote>«Hun snakket saa altfor flydende, fandt ordene saa altfor let, det var ikke beskedent. Efter familiens opskrift paa tækkelig opførsel, skulde hun set genert ut indfor saa mange mennesker, blit lit klædelig rød og smilt forlegen. Her gik hun rundt og var venlig, hun! mot de andre, istedetfor at vente pent til man kom og var venlig mot hende.»<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014090908114|tittel=Stedmor|etternavn=Gjesdahl|fornavn=Katharina|dato=|utgiver=Aschehoug|år=1925|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=51|kapittel=|sitat=}}</ref></blockquote>I løpet av få måneder klarer Alices familie å så splid mellom Beate og hennes ektemann og stebarn. Han sender henne på høyfjellshotell over sommeren, og besøker henne ikke i de syv ukene hun tilbringer der. Tilbake i Oslo foreslår Claus at ekteparet skal sove på hvert sitt værelse, fordi hun ser så godt ut etter høyfjellsoppholdet og han vil ikke at hun skal få nattesøvnen forstyrret av ham. Beate tar seg svært nær av det, og når hun på ny møter Alices familie er hun taus og stille. Hun gjør sitt beste for ikke å pådra seg deres oppmerksomhet. Etterhvert snur imidlertid stemningen, stadig flere av Alices slektninger tyr til Beate for å få råd og selskap, og i romanens siste kapittel får Beate til og med fru Vannerus' anerkjennelse for sin gode smak. Men Beate er ikke helt som før:<blockquote>«Skjønte de at hun var blit usaarlig nu. Og naar et menneske er blit usaarlig og ikke tar sig nær av det onde man vil gjøre det, ja, saa strækker de andre vaaben og prøver ikke længer paa at gjøre det ondt.»<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014090908114|tittel=Stedmor|etternavn=Gjesdahl|fornavn=Katharina|dato=|utgiver=Aschehoug|år=1925|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=240|kapittel=|sitat=}}</ref></blockquote>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon