Redigerer
Katalytisk reforming
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Prosessbeskrivelse== Den hyppigst brukte type katalytisk reforming enhet har tre [[reaktor]]er, hver med permanent lag av katalysator, og all katalysator blir regenerert [[In situ#kjemi og kjemisk engineering|''in situ'']] ved rutine katalysator regenerering [[nedstegning]] hver 6. til 24. måned. En slik enhet kalles [[SRR|semi-regenerativ katalytisk reformer (SRR)]]. Enkelte katalytisk reforming enheter har en ekstra ''reserve'' eller ''sving'' reaktor og hver reaktor kan bli individuelt isolert slik at enhver reaktor kan undergå regenerering på stedet mens de andre reaktorene er i operasjon. Når den ene reaktor er regenerert, erstatter den en annen reaktor som, i sin tur, blir isolert slik at den kan bli regenerert. Slike enheter, kalt ''syklisk'' katalytisk reformere, er ikke vanlige. Den mest moderne type av katalytiske reformere er kalt [[CCR|continuous catalyst regeneration reformers (CCR)]]. Slike enheter er karakterisert ved kontinuerlig in-situ regenerering av noe av katalysatoren i en spesiell regenerator, og ved kontinuerlig tilførsel av regenerert katalysator til de aktive reaktorene. Per 2006 var to CCR versjoner tilgjengelig: UOP's CCR Platformer prosess<ref>[http://www.uop.com/objects/CCR%20Platforming.pdf CCR Platforming] {{Wayback|url=http://www.uop.com/objects/CCR%20Platforming.pdf |date=20061109201249 }} (UOP website)</ref> og Axen's Octanizing prosess.<ref>[http://www.axens.net/upload/news/fichier/ptq_q1_06_octanizing_reformer_options.pdf Octanizing Options] {{Wayback|url=http://www.axens.net/upload/news/fichier/ptq_q1_06_octanizing_reformer_options.pdf |date=20080309155146 }} (Axens website)</ref> Installasjon og bruk of CCR units er raskt økende. Mange of de tidligste katalytisk reforming enheter (på 1950- og 1960-tallet) var non-regenerative ved at de ikke hadde in situ katalysator regenerering. Svært få, hvis noen, katalytiske reformere i drift i dag er non-regenerative. [[Prosessdiagram]] under viser en typisk semi-regenerative katalytisk reforming enhet. [[Fil:CatReformer.png|frame|center|Schematic diagram of a typical semi-regenerative katalytisk reformer unit in a oljeraffineri]] Flytende påfyll (nede til venstre i diagrammet) blir [[pumpe]]t opp til reaksjonstrykk (5 til 45 atm) og går sammen med en strøm av hydrogen-rik resyklert gass. Den flytende-gass blandingen blir forvarmet ved å føres gjennom en [[varmeveksler]]. Den forvarmede blandingen blir så totalt [[fordampning|fordampet]] og varmet til reaksjonstemperatur (495 til 520 °C) før de fordampede reaktantene går inn i første reaktor. I det reaktantene strømmer gjennom et lag av katalysator i reaktoren, er hovedreaksjonen dehydrogenering av naftener til aromater (som beskrevet over) som er [[endoterm reaksjon|endoterm]] og resulterer i stor temperatursenkning mellom inntak og utløp of reaktoren. For å opprettholde nødvendig reaksjonstemperatur og reaksjonshastighet, blir den fordampede strømmen igjen oppvarmet i andre fired heater før det strømmer gjennom andre reaktor. Temperaturen avtar igjen i andre reaktor og fordampet strøm må igjen oppvarmes i tredje fired heater før det strømmer gjennom tredje reaktor. As vaporized strøm fortsetter gjennom tredje reaktor, avtar reaksjonshastigheten og reaktorene blir derfor større. Samtidig blir mengden av nødvendig oppvarming mellom reaktorene mindre. Vanligvis er tre reaktorer alt som er nødvendig for å oppnå ønsket ytelse for katalytisk reforming enheten. Noen installasjoner bruker tre separate fired heaters som vist i skjematisk diagram og some installasjoner use a single fired heater med tre separate heating coils. De varme reaksjonsproduktene fra tredje reaktor blir delvis avkjølt ved strømning gjennom varmeveksleren hvor råstoff til første reaktor er forvarmet og så strømmer gjennom en vannavkjølt varmeveksler før den strømmer gjennom trykkontroll (PC) til gasseparator. Mesteparten av den hydrogenrike gassen fra gass separator vessel returns til suction of the recycle hydrogen [[gasskompressor]] og netto produksjon av hydrogenrik gass fra reforming reaksjonene blir eksportert for bruk i andre raffineriprosesser som forbruker hydrogen (som hydrodesulfurization enheter og/eller en [[Cracking (kjemi)#Hydrocracking|hydrocracker enhet]]). Flytende fra gasseparator vessel blir ført til en [[fractionating column]] kalt en ''stabilizer''. Overhead avgassprodukt fra stabilizer inneholder biproduktene metan, etan, propan og butan gass produsert by hydrocracking reaksjonene as explained i above discussion of reaksjon kjemi til en katalytisk reformer, og det kan også inneholde hydrogen. Avgassen is routed to the raffineriets sentral gassprosesseringsanlegg for fjerning og gjenvinning av propan og butan. Restgass etter slik prosessering blir del av raffineriets brenselgass system. Sluttprodukt fra stabilizer er høyoktan flytende reformat som vil bli en komponent av raffineriets produkter av bensin.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:CS1-vedlikehold: Ekstra tekst
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon