Redigerer Karve (avsnitt)

== Karvens historie som nytteplante ==
[[Fil:Kümmel 2012-07-08-9523.jpg|miniatyr|Karvefrø]]
Karve er et [[krydder]] og en [[Medisinsk urt|medisinplante]] som har vært dyrket i minst 5000 år.<ref name=":0">{{ Kilde bok | forfatter = Bremness, Lesley | utgivelsesår = 1990 | tittel = Den store urteboken | isbn = 8252516564 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007081504027 | side = }}</ref> Det er funnet karvefrø på boplasser fra [[Steinalderen i Norge|steinalderen]] i Norge, i egyptiske gravkamre og på eldgamle karavanestoppesteder langs [[Silkeveien]].<ref name=":0"/> I norske bibeloversettelser nevnes karve i Jesajasboken og i Matteusevangeliet. I begge tilfellene er det imidlertid det hebraiske ordet  «kammon» som brukes, noe som oppfattes som en referanse til planten vi kaller [[spisskum|spisskarve]] (''Cummin cyminum''). Flere engelske oversettelser bruker «cummin».<ref>[https://bibel.no/nettbibelen?query=UGta3dvrStWsldvAg+JHXacF2WsTzSB59mJOYY8Jr0g1G2UOHCAV5g2M3r65+pvy Jes 28, 25] og [https://bibel.no/nettbibelen?query=SyXGjvFYqNIZbs4N/mRmrUg3ESTSHaDT10+t7jezHaPEt3RbWduCtc+nSDGDDHOh Mt 23, 23]</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Frisak, Astri | utgivelsesår = 1969 | tittel = Plantene i Bibelen | utgivelsessted = Halden | forlag = Landbruksforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011052008159 | side = 60}}</ref> 

Romerske soldater hadde alltid med seg karvefrø som en del av utrustningen. Karven ble brukt både for å forebygge og behandle mageproblemer.<ref name=":1">{{Kilde bok|tittel = Medisinplanter-nytt råstoff for norsk industri |forfatter = Dragland, S., Paulsen, B. Smestad, Wold, J. K. og Rognlien, B. |utgiver = Statens fagtjeneste for landbruket|år = 1993|isbn = |utgivelsessted = Ås|sider = |kapittel = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1966 | tittel = Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder. Bind 11 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016053048002 | side = 85 | artikkel = Lægeplanter }}</ref> [[Romerriket|Romerne]] visste at en soldat med mageproblemer er lite verd i krig. Karven er vel kjent i greske og romerske skrifter om legekunst og landbruk.<ref name=":2">{{Kilde bok|tittel = The complete book of spices |etternavn = Heinermann, J. |år = 1983|isbn = 9780888503183 |utgivelsessted = New Canaan, Connecticut |side = 29}}</ref> 

Allerede i [[Vikingtiden i Norge|vikingtid]] var karve et kjent og anerkjent produkt i Norge. Når [[Skule Bårdsson|Skule jarl]] (1189-1240) krevde inn skatt, kunne en del av denne betales med karve.<ref>{{Kilde bok|tittel = Ville vekster. Røtter i kulturhistorien. Oslo|etternavn = Skard O.|fornavn = |utgiver = |år = 2003|isbn = |utgivelsessted = |sider = |kapittel = }}</ref><ref name="nibio"/>

Karven har blitt brukt i legekunsten i Norden basert på erfaring og kunnskap fra resten av Europa. Planten, eller frøene, skulle angivelig beskytte mot trolldom.<ref name="knut">{{ Kilde bok | forfatter = Fægri, Knut | utgivelsesår = 1970 | tittel = Norges planter. Bind 2 | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011060108049 | side = 84-85 }}</ref> Karvegrøt skulle være den første matretten en barselkvinne spiste etter en fødsel.<ref name="knut"/> I Nord-Amerika ble planten innført for å benyttes som en matplante.<ref name="mwf">{{kilde www |sitat = Carum carvi … was introduced into North America as a cooking herb |tittel = Carum carvi |utgiver =  Minnesota Wildflowers |url = https://www.minnesotawildflowers.info/flower/caraway |besøksdato = 8. mai 2021}}</ref>

Det er særlig karvefrøene som har blitt utnyttet,<ref name="høeg"/><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Mehus, Harald | utgivelsesår = 1978 | tittel = Viltvoksende, grønne matplanter i Nord-Norge | utgivelsessted = Tromsø | forlag = Universitetet i Tromsø | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013042305037 | side = 24-26 | serie = Ottar; nr 106-107}}</ref> men ferske blad og røtter har vært brukt i grønnsakssuppe. [[Suppe]] laget av unge karveplanter om våren kalles karvekålsuppe.<ref name="høeg">{{ Kilde bok | forfatter = Høeg, Ove Arbo | utgivelsesår = 1974 | tittel = Planter og tradisjon | isbn = 8200089304 | forlag = Universitetsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052600013 | side = 275-278 }}</ref>  Ifølge [[Jens Holmboe (1880–1943)|Jens Holmboe]] var karven en av nordmenns viktigste kilder til spiselige røtter i gammel tid.<ref>{{ Kilde bok | forfatter= Jens Holmboe | utgivelsesår = 1929 | tittel = Gamle norske matplanter | utgivelsessted = Oslo | forlag = I kommisjon hos J. Dybwad | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008041604069 | side = 16, 20}}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1964 | tittel = Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder. Bind 9 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014110708057 | side = 477 | artikkel = Kryddervekster }}</ref> Den var sikkert en viktig [[Vitamin C|C-vitaminkilde]] tidlig om våren. På 1800-tallet var salt og karve de [[ingrediens]]ene som ble brukt mest til å få smak og konservering for mange matretter.<ref name=":1" /> Infusjon, eller «[[te]]», av karvefrø er også et vanlig bruksområde mange steder, deriblant Norge.<ref name="høeg"/>

=== Bruk i moderne tid ===
De viktigste områdene for dyrking av karve i moderne tid er Egypt, Nederland og Øst-Europa. I Tyskland var omkring 450 hektar satt av til dyrking av karve i 2002.<ref name="Röhricht2002">{{kilde artikkel |forfatter = C. Röhricht, S. Mänicke |tittel = Anbautechnik, Ertrag und Qualität bei Kümmel (Carum carvi L.) |publikasjon = Gemüse |volum = 38 |nummer = 7 |år = 2002 |issn = 0016-6286 |sider = 23–24}}</ref> Andre land som dyrker karve i stor utstrekning er Marokko, USA og Kanada.<ref name=":2"/> For å utnytte dyrkingsarealet kan det benyttes undersåing av toårige karvesorter. Det vil si at karve såes sammen med andre kulturplanter som ert, mais eller bygg. De sistnevnte kan da høstes samme år, mens karven høstes først i det andre året.<ref name="Röhricht2002"/> Denne metoden gir større avkastning samlet sett, men avlingen av karve vil bli mindre sammenlignet med avlinger hvor det bare såes karve.<ref name="Röhricht2002"/>

Karve er et populært krydder i forskjellige europeiske matretter, og brukes mye i matlagning med røtter i jødisk kultur.<ref name=":2"/> Karve brukes som smakstilsetning i brød, [[ost]], pølser og andre kjøttretter, fiskesuppe og andre supper, [[kål]] og surkål.<ref name=":2"/><ref name="høeg"/> De er utbredt å forveksle karve og [[spisskarve]]. Frøene er svært like i utseende, men i smaken er de veldig forskjellige. Den norske pultosten er krydret med karve, mens nøkkelosten er krydret med en krydderblanding av kryddernellik og spisskarve.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hagenes, Kirsti | utgivelsesår = 1999 | tittel = Produksjon av meieriprodukter | isbn = 8258513109 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Yrkesopplæring | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010021600050 | side = 181, 183}}</ref>

Karve er hovedkrydderet i tradisjonell brennevin, blant annet norsk fatlagret akevitt og et lignende produkt fra Sentral-Europa som kalles «kümmel».<ref name=":2"/><ref>{{Kilde bok|tittel = Akevitt. En norsk brennevinshistorie. Oslo|etternavn = Heuch H.|fornavn = |utgiver = |år = 2002|isbn = |utgivelsessted = |sider = |kapittel = }}</ref> Opprinnelig har karven vært brukt i akevitt for å bruke brennevinet som medisin. I dag brukes 8-10 tonn norsk karve i norsk akevitt hvert år. [[Vinmonopolet]] produserte i sin tid en ren karveakevitt. Denne gikk ut av produksjon i 1947.<ref name="nibio"/>

I parfymerier finnes olje fra karvefrø under navnet huile de Venus.<ref name="fægri">{{ Kilde bok | forfatter = Fægri, Knut | utgivelsesår = 1966 | tittel = Krydder på kjøkkenet og i verdenshistorien | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052204017 | side = 87–89}}</ref>

=== Medisinsk bruk av karvefrø ===
[[Fil:Odors2.jpg|thumb|d-karvon, molekylet til høyre på bildet, gir karvefrøene sin karakteristiske lukt og smak.<ref>{{kilde www | url = https://courses.lumenlearning.com/chemistryformajors/chapter/chemical-formulas/ | tittel = Chemical Formulas | verk = Chemistry for Majors | utgiver = Lumen Learning | besøksdato = 2022-06-21}}</ref>]]
Karveoljen utvinnes av karvefrø ved hjelp av destillasjon, og består for det meste av [[karvon]] og [[limonen]], men i studier er så mange som 41 flyktige stoffer funnet i forskjellige prøver.<ref>{{Kilde bok|tittel=Essential Oils in Food Preservation, Flavor and Safety|etternavn1=Rasooli|etternavn2=Allameh|fornavn1=Iraj|fornavn2=Abdolamir|utgivelsesår=2016|forlag=Elsevier Inc.|språk=engelsk|isbn=9780124166417|url=https://doi.org/10.1016/B978-0-12-416641-7.00032-8|url-tilgang=begrenset}}</ref> Karvon består av to isomere former, l-karvon og d-karvon. Vitenskapskomiteen hos [[Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet]] har oppgitt akseptabelt daglig inntak av d-karvon til 0,6 milligram per kilo kroppsvekt per dag. På grunn av usikkerhet har det ikke blitt fastsatt en slik grenseverdi for l-karvon.<ref>{{kilde artikkel |utgiver = EFSA Scientific Committee | utgivelsesår = 2014 |tittel = Scientific Opinion on the safety assessment of carvone, considering all sources of exposure |publikasjon = EFSA Journal 12( 7):3806 74 pp. |doi = 10.2903/j.efsa.2014.3806 |url = https://efsa.onlinelibrary.wiley.com/doi/epdf/10.2903/j.efsa.2014.3806 |språk = engelsk |url-tilgang = åpen}}</ref>

Lite forskning er gjort om karvens medisinske virkninger, men i litteratur om urtemedisin hevdes det at karven virker appetittstimulerende ved at den gir økt utskilling av [[Magesyre|magesaft]] og [[galle]] og stimulerer fordøyelsen. Videre sies det at den har krampeløsende virkning ved spastiske tilstander i mage og tarm og det oppgis en stimulerende effekt på melkedannelsen hos [[Amme|ammende]], selv om det advares mot å innta medisinske doser. Eterisk olje av karvefrø bør ikke brukes innvortes.<ref name="nibio"/><ref>{{kilde www |forfatter = Rolv Hjelmstad |tittel = Karve, ''Carum carvi'' |url = https://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/caru_car.htm |utgiver = Urtekildens planteleksikon |besøksdato = 13. mai 2021}}</ref>

De gunstige virkningene tilskrives de [[eteriske oljer|eteriske oljene]] i frøene, trolig først og fremst de to hovedbestanddelene.<ref name=":0" /><ref name=":1" /><ref name=":2" />