Redigerer Karl Maier (avsnitt)

== Hjelp til medfanger ==
Som en etter hvert erfaren fange kunne Maier gi nyankomne kurs i hvordan de skulle overleve i leiren. Han organiserte ekstra mat og klær til nyankomne. For nye fanger var det stor moralsk støtte i å ha en person som ville og kunne hjelpe.<ref name=SEO81>[[#SEO|S.E. Omdal: ''Nordmennene i Sachsenhausen'']] s.81</ref>

Da den 60 år gamle [[Didrik Arup Seip]] fikk ordre om å arbeide på den knallharde bombeflyfabrikken utenfor leiren, kontakten Maier arbeidsformannen og fikk løfte om at Seip ikke skulle få det tyngste arbeidet.<ref name=DAS369>[[#DAS|D.A. Seip: ''Hjemme og i fiendeland'']] s.369</ref> I sin beretning fra fangeleiren omtaler Seip en rekke små gaver og tjenester han fikk fra Maier.

Fanger som var beordret til Schuprüfungsstelle måtte marsjere med tung oppakning - ryggsekker fylt med sand. Da Maier fikk ansvar for ryggsekkene, greidde han å bruke papir i stedet for sand i en av sekkene. Den kunne bli gitt til en fange som var ekstra kraftløs. Maier greidde også å øke matrasjonene til fangene i avdelingen, ved å argumentere for at dette gjorde utprøvingen av skotøyet mer effektiv.<ref name=SEO94>[[#SEO|S.E. Omdal: ''Nordmennene i Sachsenhausen'']] s.94ff</ref><ref name=KO123>[[#KO|K. Ottosen: ''Liv og død...'']] s.123ff</ref>

Våren 1942 var de rundt 200 fangene i leiren spredd rundt på et stort antall brakker. Ved å love ledende offiserer fine støvler, greidde Maier å overtale leirledelsen til i juni å samle de norske fangene i brakke nummer 3 - som nå ble «norskebrakka». Brakka hadde tidligere hatt 130 fanger, så det ble svært trangt når 200 nordmennene skulle inn. Likevel var dette en stor forbedring, ikke minst ved å kunne være sammen med landsmenn. I A-fløyen ble [[Einar Gerhardsen]] valgt til stuesjef. Brakke nummer 3 var den fineste i leiren, den som ble vist fram når det var gjester i leiren. Likevel var forholdene harde, og noen måneder senere var bare 170 nordmenn i live.<ref name=SEO94/>

Som ny landsmann identifiserte Maier seg sterkt med nordmennene og flyttet også inn på norskebrakka. Han snakket nå ganske godt norsk.<ref>{{ Kilde bok|forfatter=Gunnar Fredriksen|utgivelsesår=1947|tittel=Guds vei i fangeleiren|forlag=Salvata kristelig forlag|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016060348179|side=32}}</ref> [[Kristian Ottosen]] karakteriserer ham slik: ''Selv om han ikke hadde fått sitt norske statsborgerskap i orden før tyskerne hogg tak i ham i Oslo i 1940 og skysset ham av gårde til Tyskland, var han på mange måter den norskeste av alle nordmenn i Sachsenhausen.''<ref name=KO123/> Maier foreslo at alle på brakka som var i stand til det, skulle gi litt av matrasjonen sin til nordmenn på Revier, det vil si sykebrakka.<ref name=SEO119>[[#SEO|S.E. Omdal: ''Nordmennene i Sachsenhausen'']] s.119</ref><ref name=DAS387>[[#DAS|D.A. Seip: ''Hjemme og i fiendeland'']] s.387</ref> Sammenflyttingen bidro til at nordmennene utviklet et særskilt sterkt samhold. 

I februar 1943 kom [[Halvard Lange]] til Sachsenhausen, sterkt avkreftet. Maier sørget for at han fikk plass i A-fløyen på norskebrakka, sammen med Gerhardsen.<ref name=SEO157>[[#SEO|S.E. Omdal: ''Nordmennene i Sachsenhausen'']] s.157</ref> Han så hvor tynn og kraftløs Lange var og sørget derfor at han fikk en jobb som skriver på skoprøveavdelingen. Sjefen for avdelingen, Ernst Brennscheidt, hadde mistet en hånd. Han hadde lenge store smerter, inntil Maier lagde ham en slynge som holdt armen oppe. For dette arbeidet kunne han be om en gjentjeneste. Lange overlevde krigen og ble senere utenriksminister i mange år.

Lege [[Sven Oftedal]] på Revier fikk hjelp av Maier til å skaffe sulfattabletter, mot lungebetennelse. Et par håndsydde støvler fikk en tysk kriminell fange til å stjele tabletter fra SS-sykehuset der han arbeidet. Sykehuset lå utenfor leiren, men Maier fikk smuglet tablettene inn, ved å kamuflere disse som utstyr til skoprøveverkstedet. Etter denne episoden ble Maier innkalt til den vikarierende leirsjefen og konfrontert med de nye støvlene. Maier innrømmet å ha laget dem, men sa samtidig også at han hadde laget støvler til mange andre, inkludert leirsjefen [[August Kolb]]. Han insisterte på at den eneste motytelsen han hadde fått, var litt god te. Den vikarierende leirsjefen valgte å tro på historien, redd for å gripe inn mot Maier.<ref name=SEO165>[[#SEO|S.E. Omdal: ''Nordmennene i Sachsenhausen'']] s.165f</ref>

[[Operasjon Bernhard]] var et tysk forsøk på å destabilisere engelsk økonomi, ved å produsere falske britiske sedler. Produksjonen ble utført av fanger i Sachsenhausen. Sjef for den hemmelige virksomheten var SS-Sturmbannführer [[Bernhard Krüger]]. og også han hadde fått laget sko av Maier. Nå visste Maier at Krüger også ønsket seg støvler, og som motytelse greidde Maier å få trykket et sett av norske julesanger til feiring av julen 1943! Opplaget var 2000, og formatet var det samme som ble brukt i seddelpressen: 10,5 x 14,8 cm.<ref name=SEO177>[[#SEO|S.E. Omdal: ''Nordmennene i Sachsenhausen'']] s.177</ref><ref name=KO205>[[#KO|K. Ottosen: ''Liv og død...'']] s.205</ref>

På norskebrakka hadde Maier i 1943 fått en midtkøye, mellom Einar Gerhardsen øverst og Hallvard Lange nederst. Lange fungerte som et lite nyhetsbyrå på brakka, og både Maier og Gerhardsen kunne glede seg over Langes nyhetsanalyser fra sengeplass.<ref name=SEO191>[[#SEO|S.E. Omdal: ''Nordmennene i Sachsenhausen'']] s.191</ref>

[[Eugen Keil]] var ein ungarsk jøde som hadde flyktet til Norge i 1936. Etter å ha blitt arrestert i 1942 var han via [[Auschwitz]] blitt sendt til Sachsenhausen. I februar 1945 nærmet Den røde armé seg leiren fra øst, og henrettelse av fanger økte i stort omfang. Igjen bestakk Maier en brakkesjef og fikk erstattet jødestjernen på fangedrakten til Keil med en «N» for norsk fange. Han sørget også for at Keil fikk byttet fangenummer med en fange som nettopp var sendt til krematoriet. Deretter ble Keil smuglet inn på norskebrakka under nytt navn «Steinwall», et navn han beholdt hele livet.<ref name=SEO254>[[#SEO|S.E. Omdal: ''Nordmennene i Sachsenhausen'']] s.254</ref>