Redigerer Karbon (geologi) (avsnitt)

== Planteliv ==
I karbon var klimaet varmt og fuktig og gav grunnlag for [[kullsump]]er i store deler av verden. Havnivået var noe høyere enn i dag og store deler av kontinentene var dekket av et grunt hav. Dette la grunnlag for et bredt belte av fuktig tropisk [[regnskog]] og tidevannssumpskog, ikke ulik moderne [[mangroveskog]]. Trærne og de andre [[landplanter|plantene]] som skogen bestod av var  arter av [[trebregner]], inntil 20 meter høye [[snelleplanter]] ''(Equisetales)'' og [[kråkefotplanter]] ''(Lycopodiales)'' og de nå utdødde og inntil 30 meter høye kråkefot-forfedrene som kalles [[skjelltrær]] ''(Lepidodendrales)'' med slekten ''Lepidodendron'', og ikke minst utdødde [[frøbregner]] ''(Glossopteris)'' som fantes på alle kontinentene og satte forskere på sporet av Pangea-dannelsen. 

I karbon fremsto for første gang primitive [[nakenfrøete planter|nakenfrøede]] og inntil 30 meter høye ''[[Cordaitaceae|Cordaitales]]'', og etter hvert mot slutten av perioden dukket ''[[Walchia]]'', en meget tidlig slekt av bartrær, opp. 

Særlig tidevannsumpene hadde ofte [[anoksisk]]e bunnforhold, og de enorme mengdene plantemateriale og [[lignin]]-holdig bark som hopet seg opp der finnes i dag som [[kull]]eier over hele verden, og har gitt navn til perioden.