Redigerer
Kanariirisk
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Domestiseringen == [[Fil:China Tianjin Kanarienvogel 5227498.jpg|miniatyr|Et tradisjonelt fuglebur med kanarifugl]] Det hevdes at kanariirisk først ble temmet av munker omkring år 1480, men akkurat dette savner troverdig dokumentasjon. Man vet imidlertid at fuglene ble spredt til andre land med [[skipsfart]]en på [[1600-tallet]], og spesielt til [[Italia]], [[Frankrike]] og [[England]]. Til [[Tyrol]] kom den på [[1700-tallet]], og det var der denne fuglen utviklet seg til et svært så populært salgsobjekt med tiden. Akkurat når fuglen ble domestisert er litt uklart, men det har trolig skjedd i løpet av de siste 500 årene,<ref name="Parsons (1987)"/> og de første fuglene var trolig dominert av gult. Noen hevder at den første tilnærmet gule kanarifuglen oppsto i Tyskland i 1610, og at helt gule fugler dukket opp i 1677. Et italiensk maleri fra [[1490-tallet]] viser imidlertid gule fugler, som kan være kanarifugler. En Conrad Gessner beskriver dessuten i 1555 en type delvis gul kanarifugl fra Italia, og han hevder videre at sånne fugler ble eksportert til Tyskland, der regulært oppdrett begynte.<ref name="Birkhead, Schulze-Hagen & Kinzelbach (2004)"/> Tradisjonelt regner man derfor kanariirisken for å ha blitt domestisert rundt år 1600. En tysk legende forteller at kanarifugler ble brukt som en [[indikatorart]] i gruvene i [[Harz]]fjellene i det [[18. århundre|18.]] og [[19. århundre]].<ref name="Klähn (2006)"/> Et bur med en fugl hang i gruvegangen, og om den sluttet å kvitre eller kreperte var det åpenbart på tide å rømme gruva. [[Oksygen]]mangel og giftige gasser var som regel årsaken. Til å begynne med ble det benyttet fangede villfugler, men senere ble det brukt oppdrettsfugler. Som følge av fuglens livreddende egenskaper utviklet det seg til avl av kanarifugler i den lille byen [[Sankt Andreasberg|St. Andreasberg]] i Harzfjellene, som siden ble kjent som «kanarifuglenes hovedstad». Og kanarifugler ble raskt verdifulle salgsobjekter, som også ble eksportert ut av landet. Rundt 1824 ble det oppdrettet og solgt cirka {{nowrap|4 000}} hannfugler årlig i og rundt St. Andreasberg, og i 1883 drev mer enn 350 familier i området med oppdrett av disse fuglene. I dag er kanarifuglen og gruvedriften blitt beæret med sitt eget museum i St. Andreasberg, og [[Grube Samson]] (som den heter) har til og med har fått plass på [[Verdensarven|UNESCOs Verdensarvsliste]].<ref name="Grube Samson (2017)"/> Moderne avl av kanarifugler skjer etter to distinkte linjer; eksteriør (der sangen er underordnet) og sang (der eksteriøret er underordnet). Tyske linjer regnes i hovedsak som sangfugl-linjer, mens britiske regnes som eksteriør-linjer. I Tyskland er såkalt ''harz roller'' (opprinnelig fra St. Andreasberg) regnet som prototypen, men i dag finne det flere. === Domestiserte former === Til å begynne med var gult den mest dominerende fargen hos domestiserte former. Det tok imidlertid noen år å avle fram en helt gul fugl. Senere har det også dukket opp andre farger, som rød og hvit og kombinasjoner av disse og flere andre. <gallery> Fiorino Glattkopf.jpg|mangefarget kanarifugl Achat gelbmosaik typ2.jpg|blåskimlet og gul kanarifugl Schwarz rotmosaik typ1.jpg|sortskimlet kanarifugl Lizard gelb intensiv.jpg|gul og sortskimlet kanarifugl Aufgehellt rot weissfluegel intensiv.jpg|rød kanarifugl Isabell rot schimmel.jpg|rødskimlet kanarifugl GelbA.JPG|gul kanarifugl Rotmosaik T2.JPG|tofarget kanarifugl Weiss rezessiv.jpg|hvit kanarifugl </gallery>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med artslenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten artslenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon