Redigerer Johannes Prassek (avsnitt)

== Saligkåring ==
På sekstiårsdagen for hans henrettelse bekjentgjorde [[erkebiskop]]en av Hamburg, [[Werner Thissen]], at det var initiert en saligkåringsprosess for Johannes Prassek, Eduard Müller og Hermann Lange. Den 1. juli 2010 kunngjorde Vatikanet at [[pave Benedikt XVI]] hadde autorisert at prosessen var positivt konkludert.<ref>[http://press.vatican.va/content/salastampa/it/bollettino/pubblico/2010/07/01/0436/00998.html Presseamt des Heiligen Stuhls, Bulletin Nr. 436/2010 vom 1. Juli 2010] (italienisch)</ref> 

I forståelse med erkebispedømmet Hamburg sendte advokat Jürgen Becker fra Bocholt den 20. mars 2011 søknad om å få dommen mot de tre prestene opphevet. Becker tilhørte den katolske studentforeningen ''Unitas Ruhrania'', hvor også Johannes Prassek var medlem. ''Die Berliner Oberstaatsanwaltschaft'' erklærte deretter i et skriv at folkedomstolens dom av 23. juni 1943 for landsforræderi mot de tre kapellanene var opphevet i henhold til loven for opphevelse av urettmessige dommer fra nazitiden (''Gesetz zur Aufhebung nationalsozialistischer Unrechtsurteile in der Strafrechtspflege – NS-AufhG''). Dødsdommen mot pastor Stellbrink var opphevet allerede i 1993 på anmodning av den protestantiske kirke.<ref name="Odden"></ref>

Saligkåringen fant sted i Lübeck den 25. juni 2011 for de tre katolske prestene. Seremonien ble ledet av kardinal [[Angelo Amato]] SDB, prefekt for Helligkåringskongregasjonen i Vatikanet. 

Den katolske kirke foretar ikke slike prosesser for andre kristne, og de protestantiske kirker foretar ikke saligkåringer. Men også den protestantiske pastor Stellbrink ble ihukommet i tilknytning til seremonien.<ref>{{cite web |url=http://www.ln-online.de/nachrichten/3154922/Tausende_bei_Seligsprechung_von_Nazi-Widerst%C3%A4ndlern_in_L%C3%BCbeck |wayback=20110717141440 |text=''Tausende bei Seligsprechung von Nazi-Widerständlern in Lübeck''}}. I: [[Lübecker Nachrichten]] online av 25. juni 2011</ref>

I feiringen foran Jesu Hjerte-kirken i Lübeck deltok rundt 9 000 mennesker fra elleve land, blant dem mange representanter fra politikk og samfunnsliv, samt rundt tyve katolske og fire protestantiske biskoper.<ref name="Odden"></ref>

Før han døde skrev fader Prassek til sin familie: ''«Hvem kan undertrykke den som dør?»''  De fire geistliges blod som blandet seg under dem ble i ettertid et symbol for den tyske [[økumenikk]].<ref name="huffingtonpost" />