Redigerer Johan Nordahl Brun (avsnitt)

== Yrkesliv ==
[[Fil:Korskirken.Bergen.JPG|thumb|Korskirken i Bergen]]
Han vendte igjen tilbake til Trondheim, hvor han tilbragte tre år med å undervise og preke. I 1769 ble han medlem av [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]], og fremtrådte året etter for første gang offentlig som dikter. Blant hans første arbeider var et lykkønskningsdikt til biskop [[Johan Ernst Gunnerus]].

Dette diktet til biskopens hjemkomst fra en reise i [[Nord-Norge]], «Naturens Navnedag»,<ref>[https://www.bokselskap.no/boker/brundikt/naturensnavnedag Diktet «Naturens navnedag»]</ref> gjorde slikt inntrykk på biskopen at Brun ble ansatt som sekretær i vitenskapsselskapet i 1770. Da Gunnerus i 1771 ble kalt til København av [[Johann Friedrich Struensee|Struensee]] for å reformere universitetssystemet, ble Brun antatt som hans [[amanuensis]]/sekretær og fulgte med til hovedstaden,<ref name="ReferenceA"/> hvor han bare en kort tid beholdt posten.

I København hadde Struensee nettopp innført [[trykkefrihet]] i Danmark-Norge. Interessen for [[dramatikk]] var stor i samtiden, og [[Niels Krog Bredal]], blant stifterne av vitenskapsselskapet i 1770, sa fra seg posten sin som [[borgermester]] i Trondhjem og dro til København med sitt [[syngespill]], ''Tronfølgen i Sidon'', som ble en publikumssuksess, men fikk så dårlige anmeldelser at det utartet til teater[[slagsmål]]. Bredal utlovet belønning for den som kunne skrive den første danske «Original-Tragedie», og denne vant Brun med sørgespillet ''Zarine'', mens [[Claus Fasting]] ble nr 2 med ''Hermione''. Begge er skrevet over samme lest som [[Voltaire]]s og [[Racine]]s tragedier og uten litterær interesse, men etterpå tok han fatt på sørgespillet ''Einar Thambeskjælver'' med undertittelen ''Et Sørgespil i Fem Optog til Brug for den [[Det Kongelige Teater|Kongelige Danske Skueplads]]'', skrevet i [[aleksandriner]]e og utgitt i 1772. Kort etter, 29. oktober 1772, ble han utnevnt til [[residerende kapellan]] ved [[Byneset kirke]], og innviet 12. februar 1773.<ref name="ReferenceA"/>

Brun var den første som viste at sagaene i dramatisert form kunne gi nordmenn følelsen av en [[nasjonal identitet]]. Motivet var krigerkongen [[Harald Hardråde]] i kontrast til den fredsæle Einar Tambarskjelve. I stykket protesterer Einar mot Hardrådes planer om å angripe Danmark, for folket trenger fred nå. Einars sønn Eindride venter utenfor, men både far og sønn blir hogd ned, og kongen og hans hird slipper unna. Trykkefriheten var inndratt etter Struensees fall, så politisk var det umulig å fremstille kongen som svikefull. I stedet oppfant Brun en hirdmann, Arne, som skaper splid og står bak mordene på far og sønn, da Hardråde ønsker forsoning med Tambarskjelve. Brun var mer opptatt av kvinnene enn [[Snorre Sturlason|Snorre]] var, og skildrer Hardrådes [[Ellisiv av Kyiv|dronning Ellisiv]], Bergljot som er Tambarskjelves kone og [[Håkon Sigurdsson|Håkon jarls]] datter, samt Hardrådes egen brordatter Sigrid som var nygift med Eindride. Norske lesere var begeistret, men det fantes ikke noe profesjonelt norsk teater som kunne sette stykket opp. I 1792 ble det fremført av en [[amatør]]gruppe i [[Bergen]], og vakte en begeistring som førte til opprettelsen av [[Det dramatiske Selskab]], som i sin tur førte til at [[Den Nationale Scene]] ble reist. Men i danske øyne var ikke stykket stuerent, i en tid da man merket presset fra en økende [[patriotisme]] blant nordmenn i København. I en [[pamflett]] fra 1773 forsvarte Brun sitt sørgespill med at kongetroskap og fedrelandskjærlighet lar seg forene; men [[anonym]]t skrev han [[drikkevise]]n ''[[For Norge, Kiempers Fødeland]]''.<ref name="ReferenceA"/>

I København var Brun en av frontfigurene ved stiftelsen av [[Det Norske Selskab]] 30. april 1774.

14. april 1774 ble han [[sogneprest]] i [[Korskirken (Bergen)|Korskirken]] i Bergen, 1793 [[stiftsprost]] i Bergen og [[prost]] i [[Nordhordland]]. 18. februar 1803 fikk han tittel og rang som [[biskop]], og ved [[Ole Irgens (biskop)|Ole Irgens']] død ble han virkelig biskop over [[Bjørgvin bispedømme|Bergens stift]] 6. januar 1804. Han ble ordinert i København 10. mai samme år.