Redigerer Joel og Ethan Coen (avsnitt)

=== 1990-årene ===

''[[Miller's Crossing]]'' ble sendt ut på markedet i 1990, er rett og slett en hyllest av gangsterfilm sjangeren. Med [[Albert Finney]], [[Gabriel Byrne]] og den fremtidige Coen-brødrenes nøkkelperson [[John Turturro]] i hovedrollene, er filmen lagt til forbudstiden i 1930-årene og forteller historien om stridende bander og gangstervirksomhet. Filmen ble priset for sin dialog og dyppløyende karakterskildring. Typisk for brødrenes arbeid er et anstrøk av mørk humor og vriene i intrigen som ofte forekommer i arbeidene deres. 

Coen-brødrenes ry har tilsynelatende økt med hver film som kommer på markedet, og det økte ekstra mye etter deres neste film, den visuelt praktfulle ''[[Barton Fink]]'' fra 1991. ''Barton Fink'' foregår i 1941 og er historien om en skuespillespillforfatter fra New York (tittelfiguren Barton Fink) som flytter til Los Angeles til å skrive en B-film. Han slår eg ned i et [[leilighetshotell]] for å starte skrivingen, men han får skrivesperre altfor tidlig og tillater seg selv å motta inspirasjon fra den vennlige mannen i rommet ved side av sammen med noen kollegaer innen industrien. Inspirasjonen kommer fra det merkeligste steder og hotellet er definitivt uvanlig og en magnet for det bisarre. ''Barton Fink'' var en suksess blant kritikerne og fikk mange Oscar nominasjoner. Dessuten vant den tre viktige priser ved [[Cannes Film Festival]], medregnet [[Gullpalmen]] (Palme d'Or). ''Barton Fink'' var den første av brødrenes filmer som brukte fotografen [[Roger Deakins]], en nøkkelfigur i brødrenes krets over de følgende 15 år.

I 1994, da deres aksjer sto høyest i kurs, fikk brødrene muligheten til å prøve seg på en spillefilm med et stort budsjett for første gang ''[[The Hudsucker Proxy]]'' (skrevet sammen med Sam Raimi). Historien dreier seg om en mann som blir leder for et stort konsern med forventning om at han vil ruinere selskapet (slik at styre kan kjøpe det for nesten ingenting); i stedet for ender han opp med finne opp [[hula hoop]] og blir både en suksess og en «personlighet» over natten. For engang skyld tok kritikerne lunkent imot filmen, mens Roger Deakins fikk allmenn ros for sine evner som fotograf. Filmen ble generelt kritisert for å være ”for mye av en etterligning". De fleste kritikerne syntes filmen ikke hadde noe nytt å si på grunn av de stadige referansene og hyllesten til klassiske filmer fra 1930- og 1940-årene. Mange ble skuffet over Coen-brødrenes første forsøk i den øverste divisjonen. Enda viktigere var at filmen viste seg å være en stor kommersiell fiasko, den tjente bare inn $3 million av et budsjett på $25 million.

Etter det kommersielle tilbakeslaget med ''The Hudsucker Proxy'', vendte brødrene tilbake til mer kjent grunn i 1996 med lavbudsjett noir thriller ''[[Fargo (film)|Fargo]]''. Handlingen er lagt til Coen-brødrens hjemstat Minnesota. Filmen forteller historien om Jerry Lundegaard ([[William H. Macy]]), en mann med pengeproblemer, som arbeider i svigerfarens utstillingsrom for biler. Jerry er ivrig etter å få tak i penger slik at han kan komme seg opp i verden og klekker ut en plan om å la sin kone bli kidnappet slik at hans velstående svigerfar skal betale løsepenger som han skal dele med kidnapperne. Det går uunngåelig galt med hans beste lagte planer når de klossete kidnapperne avviker fra den avtalte ikkevoldsplanen og den lokale politikvinnen Marge Gunderson (Frances McDormand) begynner å etterforske hele affæren. Med både kritiker og kommersiell suksess, med spesiell hylling av dialogen og McDormand's performance, Filmen mottok flere priser deriblant en [[BAFTA|BAFTA pris]] og Cannes pris for regi([[Prix de la mise en scène]]) og to [[Academy Awards|Oscars]], en for [[Academy Award for Writing Original Screenplay|beste manuskript]] og en for [[Oscar for beste kvinnelige hovedrolle|beste kvinnelige hovedrolle]] for McDormand. 

De to Coen-brødrene sin neste film skulle bygge på denne suksessen og i 1998 ble ''[[Den store Lebowski]]'' sendt ut på markedet. Med dens historie om «[[The Dude]]» en [[Los Angeles|LA]] slappfisk (spilt av [[Jeff Bridges]]), som utnyttes som en uvitende brikke i en falsk kidnapping sammensvergelse med hans bowlingkamerater ([[Steve Buscemi]] og [[John Goodman]]). Coen-brødrene hadde truffet med en film som plasserte seg i hovedstrømmen av filmer og som for dem ikke hadde noe sidestykke siden ''Raising Arizona''. Til tross for en lunken mottagelse fra kritikerne på den tiden og bare moderat kommersiell suksess, anses filmen nå som en kultklassiker.