Redigerer Joe Hill (avsnitt)

=== Drapene i Salt Lake City ===
Kvelden [[10. januar]] 1914 var den tidligere politibetjenten John G. Morrison på jobb i en slakterbutikk han hadde i Salt Lake City. Med i butikken, som lå på hjørnet av Eighth South Street og West Temple Street, var også sønnene Arling og Merlin. Morrison forlot politiet for å åpne sin egen butikk. Han hadde flere ganger sagt at arbeidet som betjent ga ham mange fiender, og at han fryktet å bli utsatt for hevn. I forretningen oppbevarte han sin gamle tjenestepistol. Butikken hans hadde blitt ranet før, og minst én gang hadde han trukket våpen og skutt seg fri.

Rett før klokken 22, mens John G. Morrison og sønnene gjorde seg klar til å lukke forretningen, trengte to bevæpnede menn, begge maskert med rødfargede tørklær, inn i butikken. Den ene av mennene begynte å skyte mot John G. Morrison. Arling grep farens pistol, og skjøt mot mennene. Pistolmannen vendte seg nå mot Arling, og skjøt også ham. Deretter forlot de to mennene forretningen. Den yngste sønnen, den 13-årige Merlin, hadde vært bakerst i butikken da skuddene falt, og var uskadd. John G. Morrison og hans sønn Arling Morrison døde av sine skuddsår.

Da politiet ankom, kunne Merlin bare gi et sparsomt signalement av gjerningsmennene. Men han kunne fortelle at personen som skjøt John Morrison, hadde ropt «''We've got you now!''», «Nå har vi deg!», før skuddene falt.

Politiet avhørte fire menn den kvelden, mistenkt for drapene. To av mennene, C.E. Christensen og Joe Woods, ble arrestert idet de forsøkte å hoppe på et godstog på vei ut fra jernbanestasjonen som ligger tett ved gjerningsstedet. Politiet måtte skyte skarpt for å stanse dem. Det viste seg at mennene var etterlyst for ran i [[Prescott]] i [[Arizona]]. En annen mann, W.J. Williams, ble funnet gående med et blodig lommetørkle i lommen, tett ved butikken. Det eneste han ville si var at han var uskyldig, og at han bodde ved det lokale Frelsesarmeen, som tilbød losji for hjemløse. Senere viste det seg at frelsesarmeen ikke kjente til ham. Den tredje mannen, den 19-årige Oran Anderson, ble avhørt da han møtte opp på politistasjonen med en kaliber .38 kule i armen. Han påstod at han hadde blitt forsøkt ranet av to menn rett ved gjerningstedet.

Ca. klokken 23.30, samme kveld som drapene fant sted, henvendte Joe Hill seg til legen Frank McHugh for behandling av et skuddsår. Joe Hill fortalte at han hadde blitt skutt i en krangel om en kvinne – hvis navn han ikke ville avsløre. Kulen hadde gått inn i brystet og ut gjennom ryggen like under skulderbladet, men hadde ikke rammet vitale organer. Frank McHugh rapporterte etterfølgende at Hill hadde vært bevæpnet med en pistol. Hills skuddsår ble behandlet, og legen arrangerte en hjemtransport for ham. På vei hjem ba Hill bilens sjåfør om å stanse på et mørkt sted. Her gikk Hill ut av bilen, og gjemte tilsynelatende vekk en pistol. Denne pistolen ble aldri gjenfunnet.

Politiet betraktet til å begynne med drapene på John G. Morrison og hans sønn som en hevnakt, da der ikke ble stjålet noe fra forretningen. Dagens omsetning lå fortsatt i kassen, så motivet har ikke vært å begå et ran. Byens aviser kan dagen etter drapene fortelle at et av skuddene Arling hadde avfyrt rammet den ene av mennene. Ingen tekniske beviser kan likevel bekrefte denne påstanden, men vitner har bemerket at den ene gjerningsmannen hadde tatt seg til brystet da han forlot butikken, og det er funnet blodspor i snøen ikke langt fra gjerningsstedet. Om motivet til nedskytingen av John G. Morrison og hans sønn skrev avisen ''Salt Lake Tribune'' dagen etter:

{{Sitat|At hevn var motivet bak forbrytelsen er politiets oppfatning. Ved to tidligere anledninger hadde Morrison vært utsatt for væpnede ran. Sist september ble Morrison angrepet av to maskerte banditter mens han var på vei hjem fra sin dagligvarebutikk. Han dro sin revolver og skjøt mot mennene. Begge unnslapp. Morrison hadde ofte overfor familien beskrevet utseendet på bandittene. Beskrivelsen som ble gitt av morderne samsvarte i mange henseende med den som ble gitt av mennene ved det forrige sammenstøtet.<ref>[http://www.joehill.org/newspaper/jan111914.htm Salt Lake Tribune: 11. januar 1914] {{Wayback|url=http://www.joehill.org/newspaper/jan111914.htm |date=20070927010255 |df=iso }}</ref> }}

Politiet etterlyste de to gjerningsmennene, og i avisen ba de alle som kunne bidra til oppklaringen om å gi seg til kjenne. Da Frank McHugh neste morgen leste oppfordringen i avisen kontaktet han politiet og fortalte dem om Joe Hills skuddsår. Tre dager senere var Frank McHugh på hjemmebesøk hos Joe Hill for å se til sårene hans og gi ham smertestillende medikamenter. Samtidig stormet politiet fra Murray Joe Hills rom hos familien Eselius, og fant Hill liggende i sengen. Med trukne våpen beordret politiet ham om ikke å røre seg. Da Hill tilsynelatende allikevel strakk seg etter noe, avfyrte en av betjentene et skudd som traff Joe Hill i hånden.

På rommet hans fant de et rødfarget tørkle, men den pistolen legen hadde fortalt om fant de ikke. Det var ikke en pistol, men et par bukser Hill hadde strukket seg etter. Han benektet ethvert kjennskap til drapene på John G. Morrison og hans sønn. Han fastholdt sin forklaring fra kvelden før om et klammeri om en kvinne, og sa at han hadde blitt skutt mens han hadde hatt hendene over hodet. Da han ble arrestert som Joseph Hillstrom, gikk det en stund før det ble klart for en større offentlighet at det var Hill, den kjente protestsangeren og dikteren, det var snakk om. Først dagen før rettssaken mot ham skal begynne kunne en lokal avis fortelle den rette sammenhengen. Hills værelseskamerat, Otto Applequist, som var under mistanke for å være den andre gjerningsmannen, forlot Murray på mordnatten, og er ikke blitt sett siden.