Redigerer Jesuittparagrafen (avsnitt)

=== Grunnlovsarbeidet ===
[[Fil:Wilhelm Frimann Koren Christie malt av Jacob Munch - Eidsvoll 1814 - EM.01456 - crop.jpg|mini|[[Wilhelm Frimann Koren Christie]] foreslo innskrenkningene i religionsfriheten i grunnloven gjennom et forslag han fremmet 4. mai 1814]]
{{utdypende|Riksforsamlingen#Det endelige grunnlovsarbeidet}}
De første grunnlovsutkastene nevner ikke jesuitter, men forbudet mot jøder var med fra starten. Et utkast fra 16. april lyder:
{{sitat|Alle Religions - Secter tilstedes fri Religionsøvelse, dog ere Jøder fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.}}
Det ble utarbeidet rundt 20 utkast til ny grunnlov, og i 15 av disse ble religionsutøvelse regulert og bare ett hadde full religionsfrihet. Tendensen i forslaget var å tillate ikke-lutherske kristne trossamfunn, men forby offentlig utøvelse.<ref name=kvellestad /> 11 av de 15 forslagene la opp til at den evangelisk-lutherske tro skulle være den offentlige religionen, syv ville bestemme at kongen skulle bekjenne seg til denne, et forslag ville at regjeringen skulle bekjenne seg til denne troen, og et forslag satte dette kravet til alle embetsmenn.<ref name=thygeson /> [[Klemens XIV]] la ned jesuittordenen 1773 og ordenen var ikke virksom mens grunnlovsarbeidet pågikk.

4. mai ble totalt 20 paragrafer vedtatt, men samme dag ble det en ny debatt omkring paragraf 2, om [[religionsfrihet]]. [[Wilhelm Frimann Koren Christie]] hadde fremmet forslaget til lovtekst, og mente at også utelatelse av jesuitter og «munkeordener» skulle tilføyes i paragraf 2, noe som ikke hadde vært inne i utkastene fram til da.<ref name=kvellestad /> Christies forslag var delt i fire:<ref name="thygeson">Ulrik Sverdrup-Thygeson jr.: [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/22234/92475.pdf?sequence=2 ''Grunnlovens forbud mot jesuitter og munkeordener : Religionsfrihet og grunnlovskonservatisme 1814-1956''], masteroppgave i rettsvitenskap, Universitetet i Oslo, 2010, side 14-15</ref>
#Jøder og jesuitter skulle utelukkes fra riket
#Munkeordener skulle ikke tåles
#Landets innbyggere skulle bekjenne seg til statens religion
#Innbyggerne var forpliktet til å oppdra sine barn i den offentlige religionen

Et par av prestene argumenterte imot dette og for religiøs toleranse. Da ble også spørsmålet om jødene bragt opp igjen. Sokneprest [[Peter Ulrik Magnus Hount]] forsøkte forgjeves å argumentere for at bestemmelsen med å utestenge jødene var

:''«Afskyelig intolerant. Jøder ere dog Mennesker. Dersom andre Nationer handlede ligesom vi, havde Jøderne intet Opholdssted, og de bør dog tillades at boe etsteds på Guds grønne Jord».''<ref>Knut Mykland, «Noregs veg til fridom», i:  ''Grunnloven i 175 år'', Gyldendal Norsk Forlag 1989, side 52.</ref>

Også prosten [[Hans Christian Ulrik Midelfart]] talte imot forslaget som han kalte et utslag av ukristelig intoleranse. Christie hevdet imidlertid at jesuitter kunne utgjøre en trussel mot landet, og at også andre «sekter» kunne være skadelige.

Det ble som Christie ønsket, og 94 av 110 representanter på Eidsvoll stemte for forslaget, men det hadde da en bestemmelse om at det i prinsippet skulle være fri religionsutøvelse, et punkt som falt ut i redaksjonskomiteen, bestående av [[Christian Adolph Diriks]], [[Lauritz Weidemann]] og [[Georg Sverdrup]]<ref name=thygeson /> mens [[Nicolai Wergeland]] i denne sammenhengen gikk inn for full religionsfrihet. Men slaget stod ikke på kort sikt om religiøs toleranse, selv ikke i paragraf 15 som fastslo at regenten skulle «stedse» bekjenne seg til den evangelisk-lutherske religion. Denne formuleringen var viktig fordi [[Karl III Johan]] inntil [[1810]] hadde vært bekjennende [[katolikk]]. [[Selvstendighetspartiet]] fikk altså her gjennomslag for en streng bekjennelse til den lutherske religion i et forsøk på å utelukke den svenske tronarvingen som framtidig norsk konge.<ref>Knut Mykland, «Noregs veg til fridom», i:  ''Grunnloven i 175 år'', Gyldendal Norsk Forlag 1989, side 49.</ref>