Redigerer
Jernbanespor
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
===Spordeler=== [[Fil:26c412-ses20584.jpg|thumb|Svingskiva på Hamar med damplok 26c 412]] Det meste av overbygningen utføres som vanlig løpende spor. For at tog skal kunne skifte fra et spor til et annet, er det konstruert særskilte spordeler for slike formål: *'''[[Sporveksel]]''' der et spor grener seg i to. Disse finnes i en rekke utforminger, for eksempel ved at begge sporene krummer samme vei, men med ulike krumningsradius. Slike kalles kurveveksler (som finnes i flere varianter enn den her nevnte også). *'''[[Sporkryss]]''' der to spor krysser hverandre. *'''[[Kryssveksel]]''', eller ''engelsk veksel'', der sporkrysset er utformet slik at man også kan skifte over på det kryssende sporet. En dobbel kryssveksel er utformet som fire sporveksler og ett sporkryss som er bygget tett inni hverandre. *'''[[Stoppebukk]]''' settes ved enden av et spor slik at rullende materiell ikke skal kjøre ut av sporet. *'''[[Svingskive]]''' er i utgangspunktet en innretning for å kunne snu et lokomotiv eller en vogn helt rundt slik at kjøreretningen endres. Brukt i kombinasjon med en lokomotivstall brukes slike også for å gi lokomotivene lett tilgang til hver av stallsporene som da legges i en krans rundt svingskiva. De største svingskivene i Norge er 20 meter lange. På en måte er dette levninger fra tiden med damplokomotiver som hadde en foretrukket kjøreretning. Det er imidlertid fortsatt behov for å kunne endesnu materiell, og ved flere diesellokomotivtyper er det et foretrukket førerrom, for eksempel på grunn av støyforskjeller, som gjør at også disse lokene snus ved endestasjonene. *'''[[Travers (jernbane)|Travers]]''' eller '''skyvebro''' brukes på verksteder og på noen av de største [[lokomotivstall]]ene for å flytte materiell sideveis mellom parallelle spor. Traversen har noe av den samme funksjonen som en svingskive ved at lokomotivene (hvis brukt på en [[lokomotivstall]]) kan plasseres side om side og lett tilgjengelig uten bruk av for mye areal, men kan altså ikke snu materiellet rundt. Ved lokomotivstaller, og særlig den gangen man brukte damplokomotiver, ble traverser alltid kombinert med svingskiver. Den såkalte Gamlestallen i Lodalen i Oslo (revet ca. 1985) hadde en innendørs travers og en utendørs svingskive.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon