Redigerer Jeanne d’Arc (avsnitt)

=== Tatt til fange ===
Etter [[Beleiringen av La Charité|et mindre slag i La-Charité-sur-Loire]] i november og desember bega Jeanne seg i april til [[Compiègne]] for å forsvare den mot en [[Beleiringen av Compiègne|engelsk og burgundisk beleiring]]. En liten, men risikofylt trefning den 23. mai 1430 førte til at hun ble tatt til fange. Da hun gav ordre om retrett var hun blant de siste til å forlate slagmarken og burgunderne omringet de bakre soldatene. En bueskytter rev henne ned fra hesten, men til å begynne med nektet hun å kapitulere.<ref>DeVries, s. 161–170.</ref>

{| class="toccolours" style="float: left; margin-left: 0em; margin-right: 1em; font-size: 85%; background:#c6dbf7; color:black; width:30em; max-width:40%" cellspacing="5"
| align="left"| «Det er sant at kongen og hertugen av Burgund har kommet overens om en våpenhvile i femten dager og at hertugen til gjengjeld etter disse femten dager skal overlate byen Paris. Men dere skal ikke bli forundret om jeg ikke tar meg inn i den byen ganske raskt. Jeg er ikke fornøyd med disse våpenhvilene og jeg vet ikke om jeg vil holde meg til dem, men om jeg gjør det er det kun for å beskytte kongens ære: hvor mye de enn vanærer det kongelige blodet så kommer jeg til å beholde arméen i tilfelle de ikke kommer til en fred på slutten av disse femten dagene.»
|-
| align="left"| ''Hennes brev til befolkningen i Reims, 5. august 1429; Quicherat I, s. 246, overs. Wikipedia.''
|}

<span style="white-space:nowrap">Det var vanlig</span> at en [[krigsfange]]s familie betalte løsepenger for fangen. Jeanne og hennes familie var bønder og hadde ikke midler til dette. Mange historikere fordømmer kong Karl VII for at han ikke grep inn. Hun gjorde flere fluktforsøk, ved et tilfelle hoppet hun fra et 21 meter høyt tårn ned i en tørr vollgrav. Etter dette ble hun flyttet til den burgundiske byen [[Arras]]. Engelskmennene kjøpte henne av hertugen av Burgund. Biskop [[Pierre Cauchon]] av [[Beauvais]], som var en av engelskmennenes tilhengere, spilte en avgjørende rolle i disse forhandlingene og i den kommende rettssaken.