Redigerer Jean-Baptiste Lully (avsnitt)

=== Karriere ved Ludvigs XIVs hoff ===
Lully tilhørte nå kongens indre krets. I 1659 ledsaget han kongen og Mazarin til [[Pyreneene]] der de forberedte [[Pyreneerfreden]]. På turen skrev Lully blant annet ''[[Ballett|Ballet]] de [[Toulouse]].'' 29. august 1660, tre dager før Ludvigs inntog i Paris, ble Lullys [[Motett|fredsmotett]] ''Jubilate Deo'' oppført i Église de la Merci. Tilstede på den vellykkede framføringen var kongemoren [[Anna av Østerrike (1601–1666)|Anna av Østerrike]], dronning [[Maria Theresia av Spania]] og kongens bror [[Filip I av Orléans]].

[[Fil:Francesco Cavalli.png|mini|upright|[[Francesco Cavalli]] (angivelig)]]
I anledning festivitasen tok Mazarin i bruk politiske pressmidler for å «invitere» tidens mest berømte italienske operakomponist, [[Francesco Cavalli]]. Cavalli kom nokså motvillig til Paris, der han fikk som oppgave å skrive en festopera med tittelen ''Ercole amante'' («Den forelskede Herkules»). Lully fikk ansvaret for ballettinnslagene. Italienske operaer var ikke ukjent i Paris, [[Luigi Rossi]]s operaer ble ofte spilt og spesielt inntrykk gjorde hans ''L'Orfeo''. Kongen selv kunne ikke utstå italiensk opera og instruerte derfor Lully til å sabotere samarbeidet med Cavalli, noe Lully lyktes med i en slik grad at Cavalli ikke rakk å få verket ferdig i tide. 

Cavalli så seg derfor nødt til å gripe til en av sine tidligere suksesser, operaen ''Xerse.'' Også til denne skulle Lully komponere ballettmusikken. Under oppføringen i [[Palais des Tuileries]]' kunstgalleri 21. november 1660, overstrålte Lullys danseinnslag selve operaen. For å bevise den franske musikkens overlegenhet, skrev Lully ballettmusikken helt og fullt i fransk stil. Cavallis italienske opera fikk knapt noen oppmerksomhet, han ble ikke en gang nevnt som komponist. Likevel var ikke Cavalli det egentlige målet, det var kardinalen som skulle latterliggjøres via protegéens fiasko.

Etter Mazarins død 9. mars 1661 forlot mange italienere Frankrike; det var som å utvise den italienske operaen. Likevel ble Cavallis ''Ercole Amante'' oppført til slutt. Ballettinnslaget ''Hercule amoureux'' ble en av musikkhistoriens mest minneverdige forestillinger: kongen danset igjen solguden [[Apollon|Apollo]], nå i all sin strålende prakt, mens hoffet messet «lenge leve Solkongen!» Tilnavnet ble hengende ved, og Ludvig IV kalles fortsatt «Solkongen». Cavalli returnerte til [[Venezia]] som en nedbrutt og vanæret mann, og svor på at han aldri skulle komponere for scenen mer (han skrev seks operaer til). For Lullys del gikk karrieren på skinner. 5. mai 1661 utnevnte kongen ham til ''Surintendant de la musique du roi'' og gav med det avkall på de 10.000 livre som posten egentlig kostet. [[Michel Lambert]] ble ''Maître de [[Kammermusikk|musique de la chambre]].''