Redigerer Japansk (avsnitt)

== Feminint språk<ref>{{Kilde bok|tittel=Japan, An Illustrated Encyclopedia|etternavn=|fornavn=|utgiver=Kodansha Ltd.|år=1993|isbn=4-06-205938-X|utgivelsessted=tokyo|sider=360|kapittel=|sitat=}}</ref> ==
Feminint språk (女性語, ''joseigo'' eller 女言葉'', onnakotoba'') karakteriseres generelt sett av et mer intenst fleksjonert språk og hyppig bruk av høflighetsformer og karakteristiske interjeksjoner og pronomen.

=== Feminine pronomen ===
* ''atashi'', ''atai'' («jeg»)

=== Feminine partikler ===
* ''wa'' (brukt i slutten av setninger): ''Hidoi wa!'' («Så slem du/han/hun/de er!» eller «Noe så forferdelig!»)
* ''mā'' (brukt i begynnelsen av setninger): ''Mā, kono hon takai nē?'' («Så dyr denne boken er?»). Forkortet til ''ma'' er det brukt av menn.
* ''ara'' (brukt i begynnelsen av setninger): ''Ara! Mō kita no?'' («Å, er du//han/hun/de her allerede?»)
* ''aramā'' sau ''arama'' (brukt i begynnelsen av setninger): ''Aramā! Sonna ni jikan ga tatta no?'' («Neimen, som tiden flyr!»)
* ''no'' (brukt i slutten av utsagnsetninger): ''Watashi mo ikitai no'' («Jeg har også lyst til å bli med!»)
* ''koto'' (brukt i slutten av eksklamasjonsetninger): ''Kirei da koto!'' («Så pent det er!»)

==== ''Asobase kotoba'' ====
''Asobase kotoba'' (遊ばせ言葉) er overdrevne høflighetsformer som bare blir brukt av kvinner. Man lager dem ved å tilføre ''asobase'' etter en høflighetsfleksjon i annen eller tredje person. For eksempel, mens ''Sensei ga oide ni naru'' («Læreren kommer») er en vanlig høflig form brukt av både menn og kvinner, bruker bare kvinner ''Sensei ga oide asobase''. Disse overdrevne høflighetsformer ble ofte brukt av kvinner fra høyere samfunnsklasser og av høyklassekurtisaner ved det keiserlige hoff før i tiden.

==== ''Kuruwa kotoba'' ====
Dette var språket brukt av de prostituerte i [[Red-light district|fornøyesleskvarterene]] (''kuruwa'') før i tiden. Fordi mange av dem kom fra landsbyen, ble de bedt om å ikke snakke dialekt, så nye ord ble laget. For eksempel, ''watashi'' («jeg») ble til ''wachiki'' og ''de arimasu''/''desu'' («er») ble til ''de arinsu''.

==== ''Nyōbō kotoba'' ====
''Nyōbō kotoba'' (女房言葉) er navnet på en type feminint språk brukt i [[Muromachi-perioden]] (1333-1568) av kvinner fra det keiserlige hoff som prøvde å føre seg med en eufemistisk eleganse da de snakket seg imellom om mat eller om andre personlige eidendeler.

Ca. 1000 slike ord er blitt identifisert.

Tiltrukket av det keiserlige hoffets kulturelle prestisje, begynte kvinner fra de høyere samfunnsklassene utenfor det keiserlige hoff å bruke disse ordene i [[Tokugawa-shōgunatet|Edo-perioden]] (1603-1868), og de ble en del av kulturen og allmenndannelsen til kvinner fra disse samfunnsklassene.

Bruken av høflighetsprefiksene ''o-'', ''go-'' eller ''mi-'' og av sufikset ''-moji'' i moderne japansk kan tilskrives ''nyōbō kotoba'' sin påvirkning.

=== Maskulint språk<ref>{{Kilde bok|tittel=Japan, An Illustrated Encyclopedia|etternavn=|fornavn=|utgiver=Kodansha Ltd.|år=1993|isbn=4-06-205930-X|utgivelsessted=Tokyo|sider=929|kapittel=|sitat=}}</ref> ===
Det maskuline språket (男性語, ''danseigo'') er, generelt sett, grovere, råere, mer direkte enn det feminine språket. En mann kan for eksempel si ''Hara ga hetta'' («Jeg er sulten»), mens en kvinne vil antakelig si ''O-naka ga sukimashita'' (samme betydning, men høfligere).

==== Maskuline pronomen ====
* ''boku'', ''ore'', ''washi'' («jeg», brukt avhengig av alder og situasjon)
* ''kimi'', ''omae'', ''kisama'' («du»)

==== Maskuline partikler ====
* ''zo'' (brukt på slutten av en setning): ''Atsui zo!'' («Så varmt det er!»)
* ''ze'': ''Ikō ze!'' («La oss dra!»)
* ''kai'', ''dai'' (endepartikler for spørsmål; ''kai'' for ja/nei-spørsmål, ''dai'' for andre spørsmål): ''Tsukareta no kai?'' («Er du sliten?»), ''Itsu kara koko ni iru n dai?'' («Når kom du hit?»)

==== Barnespråk ====
Japansk har også et barnespråk (kalt ''akachan kotoba''). Ordforrådet karakteriseres av følgende fonetiske former:
* ord satt sammen av tre [[Mora (lingvistikk)|mora]], men en spesiell mora i midten: ''maNma'' (i standardjapansk ''gohan'', «mat»), ''aNyo'' (i standardjapansk ''ashi'', «fot/føtter»)
* ord sammensatt av fire mora, med spesielle moraer i anne  og fjerde posisjon: ''waNwaN'' (i standardjapansk ''inu'', «hund»)
Andre ord brukt av barn er: ''o-toto'' (i standardjapansk ''sakana'', «fisk»), ''bachii'' (i standardjapansk ''kitanai'', «skitten»), ''būbū'' (i standardjapansk ''kuruma'', «bil»).

=== Diskriminerende ord<ref name=":0">{{Kilde bok|url=https://books.google.co.jp/books?id=pedkCwAAQBAJ&pg=PA176&lpg=PA176&dq=metropolitan+police+tokyo+slang+word+list&source=bl&ots=xy1E1i4DaI&sig=nT69Bd8ouJcD5oGPUi6jywelhh0&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwjE_6WroZ7RAhXKvLwKHYe2AbEQ6AEIITAB#v=onepage&q&f=false|tittel=Using Japanese Slang|etternavn=Kasschau|fornavn=Anne|etternavn2=Eguchi|fornavn2=Susumu|dato=2015-12-08|utgiver=Tuttle Publishing|isbn=9781462910953|språk=en}}</ref> ===
# knyttet til den sosiale minoriteten [[burakumin]]: selve ordet ''burakumin'' blir ansett for å være diskriminerende i dagens Japan. Andre diskriminerende ord som beskriver denne gruppen er ''eta'' («ytterlig skitten»), ''hinin'' («umennesker») og ''yotsu''. I stedet for disse ordene brukes i dag ''dōwa''.<ref>{{Kilde www|url=http://www.blhrri.org/old/blhrri_e/present_Buraku/008.htm|tittel=Buraku Liberation and Human Rights Research Institute_HOMEPAGE|besøksdato=2016-12-31|verk=www.blhrri.org}}</ref>
# knyttet til psykiske og fysiske sykdomer: i 1981, Det internasjonale handikappåret, bestemte Japans regjering at noen ord som ble ansett for å være diskriminerende skulle bli erstattet av mer nøytrale ord. For eksempek: ''mekura'' («blind»)→ ''me no mienai hito'' eller ''me no fujiyū na hito'' («person som ikke kan se»; ''tsunbo'' («døv»)→ ''chōryokushōgaisha'' («person med hørselshandikapp«); ''akimekura'' («analfabet«)→ ''hi-shikijisha'' («person som ikke kan tyde ord»); ''oshi'' («stum»)→ ''kuchi no fujiyūna hito'' («person hvis munn er handikappet»); ''kichigai'' («gal»)→ ''seishin shōgaisha'' («psykisk handikappet person»).<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.co.jp/books?id=WwToSxhS0cAC&pg=PT260&lpg=PT260&dq=%22discriminatory+language+%22+Japanese+mekura&source=bl&ots=_LqFcywsFc&sig=9nhWaC-R2J6eYeAMgBihytaBxDc&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwiE8-Xqop7RAhUGvrwKHYsLCFEQ6AEIIDAB#v=onepage&q=%22discriminatory%20language%20%22%20Japanese%20mekura&f=false|tittel=Worlds Apart?: Disability and Foreign Language Learning|etternavn=Berberi|fornavn=Tammy|etternavn2=Hamilton|fornavn2=Elizabeth C.|etternavn3=Sutherland|fornavn3=Ian M.|dato=2014-05-14|utgiver=Yale University Press|isbn=0300144997|språk=en}}</ref>
# knyttet til yrker: ''hyakushō'', ''inakappe'', ''tagosaku'' (alle betyr «bonde»)→ ''nōmin'' («gårdbruker»); ''bōzu'' («munk»)→ ''o-bōsan''; ''dokata'' («dagarbeider»)→ ''kensetsu rōdōsha'' («byggearbeider»)
# knyttet til eldre og kvinneri: ''babā'' («gammel kjerring»)→ ''o-bā-san'' («bestemor»); ''jijii'' («gamling»)→ ''o-jii-san'' («bestefar»); ''toshima'' («kvinne mellom to aldre»)→ ''jukujo'' («moden kvinne»)
# knyttet til rase: [[koreanere]], [[kinesere]] og andre nasjonaliteter ble latterliggjort på denne måten. For eksempel, ''asakō'' («koreaner»)→ ''kankokujin''; ''shinajin'' («kineser»)→ ''chūgokujin''; ''ketō'' («hårete utlending», med andre ord vesterlender)→ ''seiyōjin''