Redigerer Jakob I av England (avsnitt)

==Konflikt med parlamentet==
[[Fil:Nicholas Hilliard 020.jpg|thumb|Portrett av [[Nicholas Hilliard]], 1603-1609]]
Parlamentet møtte i en tilstand av anti-katolsk [[paranoia]] etter det mislykkede komplottet.{{Tr}} Det stemte for subsidier til kongen som fremdeles var misfornøyd med inntektene sine. Jakob innførte tolltakster uten parlamentets godkjennelse. Ingen monark hadde tatt et så modig steg siden styret til [[Rikard II av England|Rikard II]].{{Tr}} Lovligheten i en slik handling ble utfordret i 1606 av handelsmannen John Bates. Skatteretten dømte derimot til kongens fordel. Domstolens kjennelse ble forkastet av parlamentet. Forholdet mellom Jakob I og parlamentet surnet ytterligere av at sistnevnte nektet å godkjenne kongens planer om å tillate [[frihandel]] mellom England og Skottland.

I den siste samlingen til det første parlamentet i hans styre (som begynte i 1610), foreslo lord Salisbury ''den store kontrakten'' som ville ha ført til at kronen hadde gitt opp [[føydalisme|føydale]] rettigheter i bytte for en årlig parlamentarisk subsidie. Planen slo feil på grunn av fraksjonalisme i parlamentet. Frustrert over medlemmene i [[House of Commons|underhuset]] og av kollapsen til den store kontrakten, oppløste Jakob parlamentet i 1611.

Kronen var dypt [[gjeld]]satt og Jakob solgte æresbevisninger og titler for å skaffe midler. I 1611 brukte han skjøter til å innføre en helt ny tittel, [[baronett]], som en kunne bli ved å betale 1080 pund. Et baroni kunne selges for rundt 5000 pund, et markgrevskap for rundt 10 000 pund og en tittelen som jarl for rundt 20 000 pund.{{Tr}}

Lord Salisbury døde i 1612. En annen av kongens nærmeste rådgivere, [[Robert Carr, 1. jarl av Somerset]], ble tvunget til å forlate embetet etter å falt i unåde gjennom [[Thomas Overbury|Overbury-skandalen]]. Etter tapet av disse rådgiverne begynte Jakob å involvere seg i saker som tidligere ble håndtert av rådgiverne. Jakobs personlige styre var katastrofalt for finansene og et nytt parlament ble sammenkalt i 1614 for å sikre innføringen av nye skatter. Dette parlamentet, det andre i Jakobs styre, ble kjent som det ''ufruktbare parlamentet'' fordi det ikke klarte å godkjenne noen lover eller innføre noen skatter. Jakob oppløste parlamentet i sinne kort tid etter at han hadde sammenkalt det da det ble klart at det ikke kunne gjøres fremgang.