Redigerer Jacket (avsnitt)

=== Fundamenteringen ===
[[Fil:Tripod Topaz Jacket (4705818952).jpg|thumb|En trebeint (tripod) jacket plattform for Topazfeltet. Bildet viser også undersiden med mudmats. Her er to av mudmatene triangulære og en er tilnærmet rektangulær. Foto: Vodka Hanoi, 2010]]
Som grunnlag for prosjekteringen av pælene må det gjøres [[Geoteknisk undersøkelse|geotekniske undersøkelser]]. En vil bruke et egnet fartøy, og så bore hull og ta opp prøver. Boredybden vil være noe mer enn forventet lengde på pælene. Det gjøres forenklede tester av jordprøvene om bord, mens resten av testene sendes til et [[laboratorium]] på land for mer detaljerte undersøkelser. Det tas også penetrasjonstester (engelsk cone penetration tests - CPT) til havs. Formålet med denne testen er å sjekke jordas motstandsevne mot pæling.

==== Mudmats ====
For bruk under installeringen er det ofte store platefundamenter (engelsk ''mudmats'') under plattformene, som kan bære plattformens vekt før en får gjort pælingen. Selv om de bare har en funksjon under installeringen, blir de ikke fjernet etterpå.

Både jorda og platene må kontrolleres i [[bruddgrensetilstand]] at de tåler de laster som kan opptre. Det er i hovedsak vektene fra jacketen, men også [[bølgelaster]] og strømlaster. I jorda kan en få brudd med den følge at en får uønskede setninger (nedsynkning) eller skjevsetninger. En må kontrollere at platene ikke knekker eller ryker på overlast.

==== Pæler ====
[[Pæl]]ene er sylindriske stålrør som er sveist sammen til et langt rør. De slås typisk ned 30 til 50m ned i bakken. Eldre plattformer har typisk flere og kortere pæler, mens nyere har færre og lengre. Det skyldes i hovedsak økt pæledrivingskapasitet i hammerne. Pælene er typisk omkring 2-2,5m i diameter.

Pæler som føres innvendig i leggene kalles leggpæler. Tilleggspæler kan settes gjennom føringer på bunnplatene. Disse kalles skjørtepæler.

Når pælen settes på vertikalt i pæleguiden mot havbunnen vil pælen bli presset et stykke ned i havbunnen  av egenvekten. Ved bløte grunnforhold kan den synke ned flere meter. Dersom det er bølger kan pælen begynne å svaie. Det settes derfor begrensninger på bølgehøyden når pælehammeren kan settes på, og pælingen starte.

Erfaringer viser at det ikke er helt uvanlig at pælene ikke når ønsket dybde:<ref>Arne Kvitrud: Valhall IP – ramming av pæler, [[Oljedirektoratet]], 2003.</ref>
* Under pælerammingen på [[Valhallfeltet|Valhall]] IP kom tre av åtte peler ikke ned til ønsket dybde. Pelene satte seg fast i et sandlag. En fjernet massene inn i to pæler. De viste seg å være svært deformert ved pælespisser. En satte da på ekstra pæler på utsiden av de opprinnelig (”ryggsekkløsning”).  
* På Goodwyn A jacketen i [[Australia]] ble 15 av i alt 20 pæler alvorlig skadet 
* Ved installeringen av [[Heimdalfeltet|Heimdal]] HMP1 i 1984 var det flere pæler som ikke kom til ønsket dybde. På de øvrige brukte en flere hammerslag enn antatt.
* Fram til 2002 fikk en 21 av 188 tilfeller i Nordsjøen ikke pælene ned til ønsket dybde. Det vil si at i 11% av tilfellene. Med fast sand og spisset ende på pæleveggene, var feilprosenten på 31%.

Når pælingen er gjennomført, blir det injisert betong[[mørtel]] (engelsk ''grout'') mellom pælene og pæleguidene. Etter at mørtelen er størknet, kan pælene overføre både horisontale og vertikale laster ned i havbunnen. Det har for bruk på vindmøller vist seg at mørtelen ikke har klart å motstå alle lastene. Etter omfattende testing har en laget nye dimensjoneringsregler for mørtelanalyser.<ref>[[Norsk Standard]]: [[NORSOK]] N-004.</ref> Et viktig bidrag til å bedre styrken er å bruke såkalte shearkeys, som gjør at mørtelen får bedre heft. Etteranalyser av mange plattformer som har stått i mange år, viser at mange ikke tilfredsstiller de nye regnereglene. Pælene og mørtelen er i utgangspunktet utilgjengelig for inspeksjon, så en kjenner dårlig til tilstanden. Det har ført til arbeid med metodeutvikling for å kunne overvåke pælene på annen måte.<ref>Se for eksempel Arne Kvitrud, Terje Andersen og Audun Kristoffersen: Rapport etter tilsyn [[Ulafeltet|Ula]] - Tilstand på hovedbærekonstruksjoner, [[Petroleumstilsynet]], 2018 - https://www.ptil.no/contentassets/39978e7004344690bcf653e72937e538/2017_654-rapport-tilsyn-med-aker-bp---ula.pdf.</ref>

Pælene fungerer som en [[kompositt]]konstruksjon, i et samvirke mellom stål og betong.

På 1970-tallet pælte en gjennom leggene slik at de måtte være rette. Nå gjøres det gjennom såkalte «pile sleeves» som står på havbunnen. Det er derfor ikke lengre nødvendig å ha helt rette legger.

==== Bøttefundament ====
Som alternativ til pæler kan en bruke bøttefundamenter, og er brukt en rekke ganger i Norge.<ref>Tjelta, T. I. "Geotechnical experience from the installation of the Europipe jacket with bucket foundations." Offshore Technology Conference. Offshore Technology Conference, 1995.</ref>