Redigerer Jörg Lanz von Liebenfels (avsnitt)

=== Forfatter av okkultisme ===
Etter at han var blitt kastet ut fra denne [[den katolske kirke|katolske]] munkeordenen, offentliggjorde han i [[1904]] sitt verk ''Die Theozoologie oder die Kunde von den Sodoms-Äfflingen und dem Götter-Elektron'' («teozoologi eller kunnskapen om Sodoma-halvapene og gudeelektronet»). Her gikk han inn for en radikal rasepolitikk som blant annet skulle omfatte [[tvangssterilisering]] av «de lavere raser», kvinnens strenge underordning under den [[Ariere|ariske]] mann og «ugifte rugemødres besvangring av blonde, blåøyde, ariske ekteskapshjelpere i avlsklostre».

Som elev av [[Ariosofi|ariosofen]] [[Guido von List]] grunnla Lanz i [[1905]] ''Guido-von-List-selskapet'' og i [[1907]] ''Ordo Novi Templi (ONT)'', det vil si den nye tempelridderordenen. Hensikten med disse organisasjonene var «å fremme rasebevissthet ved stamtre- og rasekunnskapsforskning, skjønnhetskonkurranser og grunnleggelse av rasistiske fremtidshjem i verdens underutviklede deler». 

I [[1905]] begynte han å utgi Ostara-heftene. I dette «biblioteket for blonde og mannsrettsforkjempere» presenterte han en pervertert kristendom med Kristus som forkynneren av raserenhet, englene som raserene vesener og den ytterste dag som den endelige holmgang mellom de «blondblå» ariere (mennesker med blå øyne og blondt hår) og «dyremenneskene» (fargede og [[jøder]]). Denne pseudoreligiøse «fordypning» skulle styrke antisemittene ikke bare i deres fornuftskraft, men også sjelelig. Etter det han selv hevdet, kom Ostara-heftene tidvis opp i opplag på 10&nbsp;000 eksemplarer. 

Blant abonnentene var [[August Strindberg]] og [[Dietrich Eckart]]; den førsnevnte benyttet seg direkte av tanker fra Liebenfels i sine antijødiske artikler, den siste var en av [[Adolf Hitler|Hitlers]] venner og hjelpere på [[1910-tallet|1910-]] og [[1920-tallet]]. Hitler hadde øyensynlig lest noen av Lanz von Liebenfels' skrifter de årene han bodde i Wien, og Lanz hevdet selv at han i 1909 fikk den unge Hitler på besøk fordi denne ønsket å skaffe seg noen ''Ostara''-hefter som han manglet. 

Selv om dette skulle være tilfelle, mistet Hitler siden sansen for Lanz' svermeriske tilnærming: I sitt verk ''[[Mein Kampf]]'' gjør han narr av Lanz von Liebenfels og andre estoteriske tenkere, som han betegner som «deutschvölkische Wanderscholaren» (''tysk-folkelig vandrelærd''), «hvis positive bidrag alltid beløper seg til null, men hvis innbilske selvbilde det knapt er mulig å overgå».<ref><{{Kilde bok
| forfatter=Nicholas Goodrick-Clarke
| tittel=The Occult Roots of Nazism. Secret Aryan Cults and their Influence on Nazi Ideology
| forlag=Tauris Parke
| sted=London
| år=2005
| side= 192 – 204
| språk=Engelsk
}}</ref><ref>{{Kilde bok
| forfatter=Adolf Hitler
| tittel=Mein Kampf
| utgave= 9
| forlag= Franz Eher Nachf
| sted=München
| år=1932
| side=395
| språk=Tysk
}}</ref> 

Lanz utviklet lange kataloger over støttetiltak for de «blondblå» arierne og mottiltak mot de  «mindrerasede». Her foregrep han en rekke av de senere tiltak som ble satt i verk i nazistisk politikk.

Etter [[annen verdenskrig]] fremstilte von Liebenfels seg villig som inspirator for Hitler og talte åpent ut om det med [[Wilfried Daim]] som skrev en biografi om ham, men [[Brigitte Hamann]] skriver i sin Hitler-biografi at von Liebenfels' innflytelse på Hitler er blitt kraftig overvurdert på grunn av von Liebenfels' eget skryt om det. Det tankegods som Hitler og von Liebenfels hadde felles, var også representert i en rekke andre grupperinger og ved personer som [[Guido von List]] og [[Georg Schönerer]], og von Liebenfels var, ifølge Hamann, en heller besynderlig outsider i denne sammenheng.