Redigerer Italiafronten (første verdenskrig) (avsnitt)

=== 1917 ===
[[Fil:Mirenskigrad1.jpg|thumb|250px|Slettene med [[Isonzo|Soča]] og Vipava elvene sør for [[Gorizia]]]]
[[Fil:Battle of Caporetto.jpg|thumb|left|[[Caporetto-offensiven]] og italiensk tilbaketrekning til Piave-elven]]
Utover sommeren 1917 ble de østerriksk-ungarske styrkene forsterket med styrker som var blitt frigjort ved [[Østfronten (første verdenskrig)|Østfronten]] etter den russiske februarrevolusjonen. Italia fikk på dette tidspunktet alliert støtte og svarte på styrkeoppbyggingen på sentralmaktenes siden med å holde initiativet i felt. I [[Tiende slaget ved Isonzo|det tiende]] og [[Ellevte slaget ved Isonzo|ellevte slaget ved Isonzo]] klarte italienerne å holde initiativet, og gikk en viss territoriell gevinst i det ellevte slaget, men dette utmattet italienerne ytterligere. I juni prøvde også Italia å ta tilbake de siste områdene Østerrike-Ungarn hadde erobret under Trentino-offensiven et år tidligere, blant annet for å sikre flanken mot Venezia og styrkene med Isonzo bedre. Men innbitt østerriksk-ungarsk motstand ga liten italiensk gevinst og svekket moralen.
{{Utdypende|Caporetto-offensiven}}
I [[1917]] gikk Tyskland inn på dette frontavsnittet og i hovedsak overtok kommandoen fra Østerrike-Ungarn. I oktober 1917 hadde tyskerne samlet 15 divisjoner og iverksatte [[24. oktober]] den såkalte [[Caporetto-offensiven]] under ledelse av [[Otto von Below]]. Det ble nå tydelig hvordan slagene ved Isonzo hadde utmattet og demoralisert den italienske hæren. Sentralmaktenes fremrykning ble snart hemmet av de lange og vanskelige forsyningslinjene og mangelen på reservestyrker. [[10. november]] falt den italienske byen Belluno i [[Provinsen Belluno|provinsen med samme navn]], og dette var det siste italienske tapet. [[8. november]] ble [[Armando Diaz]] utnevnt til ny sjef for generalstaben etter den egenrådige Luigi Cardorna. Italienerne trakk seg imidlertid ytterligere tilbake fra det nordøstre hjørnet av landet og helt til [[Piave]]-elven, ikke langt fra [[Venezia]], tilsammen trakk de seg 96 kilometer tilbake til en forsvarslinje som i henhold til planer fra 1916 var den siste forsvarslinjen i en krisesituasjon.

Her hadde imidlertid italienerne muligheter til å omgruppere og komme til hektene igjen, og allerede 14. november gikk Italia til en motoffensiv ved Piave-elven, og holdt sentralmaktene i sjakk. Franske og britiske forsterkninger begynte også å ankomme på italiensk side og i de følgende ukene var det bare sporadiske kamper langs Piave-elven.