Redigerer Isamu Noguchi (avsnitt)

=== Den videre karrieren i USA (1937&ndash;1948) ===
Noguchi returnerte til New York City i 1937. Han lagde igjen portrettbyster for å forsørge seg, men fikk også to skulpturforslag akseptert. Det ene, en fontene laget av bildeler for [[Ford Motor Company]]s utstilling ved [[Verdensutstilligen i New York (1939)|Verdensutstilligen i New York i 1939]], fikk laber kritikk, og Noguchi selv var heller ikke særlig tilfreds med den.<ref>Duus, 2004. s. 159</ref><ref>Noguchi, 1968. p. 24</ref> Men den andre skulpturen, en ni tonn [[relieff]] av [[rustfritt stål]] kalt ''News'', som ble satt opp over inngangen til [[Associated Press]]-bygningen ved [[Rockefeller Center]] i april 1940, ble meget godt mottatt.<ref>«Stainless Sculpture.» (May 5, 1940). New York Times, s. 2.</ref> Etter at han fikk flere avslag på prosjekter for lekeparkutkast, bilte Noguchi sammen med [[Arshile Gorky]] og Gorkys forlovede rundtomkring i USA i juli 1941. Underveis skilte han vei med dem og reiste til Hollywood.

Etter [[angrepet på Pearl Harbor]], vokste den antijapanske stemningen i USA og som reaksjon på dette startet Noguchi foreningen «Nisei Writers and Artists for Democracy». Noguchi skrev sammen med andre foreningsledere til innflytelsesrike personer, blant andre til kongresskomitéen ledet av [[John H. Tolan]], i håp om å stoppe [[Interneringen av japanere i USA under den andre verdenskrigen|interneringen av japanerne]]; Noguchi deltok senere  på rettsmøtene, men det hadde ingen innflytelse på utfallet. Deretter hjalp han med å lage en dokumentarfilm om interneringen, men reiste fra California før den kom ut; ettersom han hadde gyldig oppholdstillatelse i New York, fikk han lov å reise dit. Han ville gjerne vise sin lojalitet overfor USA ved å hjelpe på en eller annen måte i krigen, men ble avvist flere steder. Derfor gikk han til slutt til John Collier, lederen av [[Bureau of Indian Affairs|Office of Indian Affairs]], som overtalte ham til å reise til interneringslageret på [[Indianerreservat|indianerreservatet]] i [[Poston, Arizona]] for å fremme [[kunsthåndverk]].<ref name="Duus, 2004. p. 169">Duus, 2004. p. 169</ref>

Noguchi ankom interneringslageret i Poston i mai 1942, som eneste frivillig.<ref name="Duus, 2004. p. 169"/> Han arbeidet først i et snekkerverksted, men håpet å få lov til å utarbeide parker og fritidsarealer i lageret. Til tross for at han designet flere planer for [[baseball]]plasser, svømmebassenger, en kirkegård m.m.,<ref>Duus, 2004. s. 170</ref> fant han ut at myndighetene ikke hadde tenkt å sette dem ut i livet. Samtidig merket Noguchi at han ikke hadde så mye til felles med de andre fangene, som han beskrev som for de meste «uintellektuelle bønder som var uinteressert i politikk».<ref>Duus, 2004. s. 171</ref> I juni søkte Noguchi tillatelse om å forlate leiren, men etterretningsoffiserer beskrev ham som en «mistenkelig person» på grunn av hans engasjement med «Nisei Writers and Artists for Democracy». Han fikk til slutt permisjon i en måned fra 12. november, men kom aldri tilbake; til slutt fikk han tillatelse til å forlate leiren for godt, men fikk også deportasjonsordre. [[FBI]], som beskyldte ham for å være spion, begynte en omfattende etterforskining av Noguchi, som ikke ble avlyst før etter at [[American Civil Liberties Union]] grep inn.<ref>Duus, 2004. s. 184&ndash;185</ref> Noguchi beskrev senere sine krigserfaringer i den britiske dokumentarserien ''[[The World at War]]''.

I New York City fant Noguchi et nytt studio i [[Greenwich Village]]. Gjennom hele 1940-årene lot Noguchi seg inspirere i skulpturene sine av den [[surrealisme|surrealistiske]] bevegelsen. Den best kjente er kanskje ''Kouros'', et verk laget av sammensatte stenplater, som ble utstilt første gang i september 1946.<ref>Duus, 2004. p. 191</ref> I 1947 begynte han et samarbeid med møbelprodusenten [[Herman Miller]] fra [[Zeeland (Michigan)|Zeeland]], [[Michigan]]. Dette samarbeidet kom til å bli meget fruktbart, og resulterte i flere design som er blitt symboler på den [[Modernisme|modernistiske]] stilen, og inkluderer det ikoniske «Noguchi-bordet». Noguchi samarbeidet også med [[Knoll]], og designet møbel og lamper for dem. Gjennom denne perioden fortsatte han sitt engasjement med teatret ved å lage kulisser for Martha Grahams ''Appalachian Spring'' og [[John Cage]]s og [[Merce Cunningham]]s produksjon av ''The Seasons''. Mot slutten av denne perioden i New York City fikk han også en del oppdrag for å utarbeide offentlige rom, for eksempel takene i [[Time-Life]]-hovedkvarteret. I mars 1949 hadde  Noguchi sin første énmannsutstilling i New York City siden 1935 i Charles Egan Galleriet.<ref name=timeline>[http://www.noguchi.org/noguchi/timeline Noguchi Museum: Timeline] (Trekk til år, deretter til måned)</ref> I september 2003 holdt Pace Gallery en utstilling av Noguchis arbeider i deres 57th Street utstillingslokaler. Utstillingen, kalt ''33 MacDougal Alley: The Interlocking Sculpture of Isamu Noguchi'', viste elleve av hans skulpturer.