Redigerer Isaiah Berlin (avsnitt)

== Virke ==
[[File:Isaiah Berlin plaque Riga.JPG|thumb|Minnesmerke ved barndomshjemmet i Riga, Albert-gaten.]]
[[File:Alberta street 2a 01.jpg|thumb|Berlins fornemme barndomshjem i Riga, Alberta iela 2a, minnesmerke på fasaden til venstre for inngangen. Albert-gaten er kjent for sin [[Jugend-stil]], nr 2a er tegnet av Mikhail Eisenstein, far til [[Sergej Eisenstein]]. Bygget ble avbildet på en rekke postkort fra den tiden. De fleste velstående jøder bodde i dette strøket. Synagogen rett over gaten ble brent av nazisten under andre verdenskrig.<ref>''Riga. pocket guide.'' Berlitz, 2019.</ref><ref name=":7" />]]
Han gikk på St. Paul’s School i [[Hammersmith]],<ref name=":10" /> London, og fra 1928 ved [[Corpus Christi College (Oxford)|Corpus Christi College]] i Oxford. I 1932, 23 år gammel, ble Berlin ansatt som ''lecturer'' i filosofi ved New College og samtidig valgt til fellow ved [[All Souls College]] i Oxford.<ref name=":4" />

Han oversatte verker av Ivan Turgenev fra russisk til engelsk. Mens arbeidet i Oxford på 1930-tallet skrev han betydelig biografi om [[Karl Marx]]: ''Karl Marx: His Life and Environment.'' Den ble utgitt i 1939 det året Berlin fylte 30 år.<ref name=":4" /> Biografien begynte som et oppdrag i 1933 om å skrive en innledning til Marx. Berlin sympatiserte med flere aspekter av Marx' arbeider særlig hans historiske perspektiv. På 1950-tallet var et av hans vesentlige tema hvordan det sovjetiske systemet og dets marxistiske filosofi var uforenlig med menneskelig frihet. Hans anti-kommunistiske skrifter tar for seg hvordan frihetsbegrepet ble kapret og deretter forkvaklet av kommunistene.<ref name=":6" />

Berlin sympatiserte med den harde [[Empirisme|empirismen]] hos [[Logisk positivisme|logiske positivister]] (fremmet av Berlins venn [[Alfred Jules Ayer|A.J. Ayer]]), men mente at de hadde et altfor snevert syn på [[empiri]]. De logiske positivistene ved Oxford drev ham bort fra filosofien og over til idehistorien.<ref name=":6" />

Han var president for The Aristotelian Society fra 1963 til 1964. I 1966 spilte han en avgjørende rolle i å grunnlegge Wolfson College (opprinnelig kapt Iffley College) i Oxford,<ref name=":2" /> og ble universitetets første president. Han var professor ved [[City University of New York]] 1966-1971.<ref>{{Kilde www|url=https://www.independent.co.uk/news/obituaries/obituary-sir-isaiah-berlin-1292530.html|tittel=Obituray: Sir Isaiah Berlin|besøksdato=2024-01-17|dato=1997-11-07|språk=en|verk=The Independent}}</ref> Han var ved Wolfson til han ble pensjonist i 1975.<ref name=":4" />

I 1946 ble Berlin utnevnt kommandør (CBE) innen Den britiske imperieorden,<ref name=":0" /> for senere å bli slått ridder i 1957,<ref name=":0" /> og utnevnt til Order of merit i 1971.<ref name=":1" /> Han var president for The [[British Academy]] fra 1974 til 1978. Han mottok The Jerusalem Prize i 1979 for arbeid relatert til individuell frihet.

=== Rev og pinnsvin ===
Han publiserte i 1953 ''The Hedgehog and the Fox'' om blant annet [[Lev Tolstoj|Leo Tolstoj]]. Tittelen siterer [[Arkhilokhos]] som påpekte at reven kan mange ting mens pinnsvinet kan bare en stor ting. Pinnsvinet er fokusert, mens reven flakker rastløst omkring. Med dette metaforiske utgangspunktet delte Berlin intellektuelle inn i to grupper: pinnsvin som studerer verden på grunnlag av en klar ide (for eksempel [[Platon]], [[Marcel Proust|Proust]], [[Georg Wilhelm Friedrich Hegel|Hegel]] og [[Fjodor Dostojevskij|Dostojevskij]]) og rever som trekker på mange erfaringer og perspektiver som ikke kan reduseres til en ide (for eksempel [[Aristoteles]], [[William Shakespeare|Shakespeare]], [[Honoré de Balzac|Balzac]] og [[Johann Wolfgang von Goethe|Goethe]]). Pinnsvin slår seg ikke til ro med å vite mange ting og strever ustanselig etter å få verden inn i en enhetlig form. Rever slår seg til ro med at de vet mange ting som ikke kan forenes i en enhetlig ide.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Harald Grimen 1955–2011|publikasjon=Nytt Norsk Tidsskrift|doi=10.18261/ISSN1504-3053-2011-02-14|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN1504-3053-2011-02-14|dato=2011-06-17|fornavn=Nils|etternavn=Gilje|etternavn2=Molander|fornavn2=Anders|serie=2|språk=no|bind=28|sider=205–208|issn=0800-336X|besøksdato=2024-01-17}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Kunnskapssamfunn og kjønn – Foredrag ved minneseminar for Erling Lars Dale 15. mai 2012|publikasjon=Norsk pedagogisk tidsskrift|doi=10.18261/ISSN1504-2987-2012-06-09|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN1504-2987-2012-06-09|dato=2013-01-02|fornavn=Kim G.|etternavn=Helsvig|serie=6|språk=no|bind=96|sider=505–510|issn=0029-2052|besøksdato=2024-01-17}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Hedgehog and the Fox: Form and Meaning in the Prologue of Herodotus|publikasjon=The Journal of Hellenic Studies|doi=10.1017/S0075426900006595|url=https://www.cambridge.org/core/product/identifier/S0075426900006595/type/journal_article|dato=2004|fornavn=Marek|etternavn=Węcowski|språk=en|bind=124|sider=143–164|issn=0075-4269|besøksdato=2024-01-17}}</ref> 

I moralteori tilsvarer skillet mellom pinnsvin og rever hos Berlin skillet mellom [[Monisme|monister]] (som tror på en eller få moralske verdier) og pluralister (som ser mange og til dels motstridende verdier). Berlin anså monisme som grunnlag for autoritære ideologier og pluralismen som grunnlag for liberal politikk. Han var opptatt av ideer som opphav til [[Totalitarisme|totalitære]] bevegelser og regimer. Berlin fremstilte seg selv som en rev.<ref name=":6">Crowder, G. (2003). Hedgehog and fox. ''Australian Journal of Political Science'', ''38''(2), 333-377.</ref> Michael Ignatieff skriver i biografien at Berlin fremsto som en "erke-rev" ("nimble, cunning, quick-witted, darting from subject to subject, eluding pursuit"), men Berlin dyrket ifølge Ignatieff et stort tema - friheten og sviket mot friheten. Berlins bidrag til politisk filosofi var klarheten og skarpheten i behandlingen av frihetsbegrepet.<ref name=":9" /> George Crowder ved [[Flinders University]] skriver at "inne i reven [Berlin] viste det seg å være et pinnsvin" som arbeidet innenfor et overordnet prosjekt.<ref name=":6" />

Ifølge Berlin finnes ikke det perfekte samfunn der alle menneskelige verdier oppnås på samme tid: Politisk og moralsk perfeksjon hindres ikke av strid mellom det gode og det onde, men mellom det gode og det gode. Menneskene har mangslungne og til dels uforenlige ønsker og verdier, og svaret er ifølge Berlin pluralisme og et anti-utopisk, liberalt samfunn. Marxistenes drøm om full harmoni ved historiens slutt er ifølge Berlin bare en vakker, uoppnåelig drøm.<ref name=":6" />

=== Etnisk identitet ===
Berlin fremholdt at han hadde dels russisk, dels jødisk og dels engelsk identitet; og han mente den jødiske bakgrunnen hadde særlig innflytelse på hans ideer. Berlin mente at den jødiske bakgrunnen lærte ham betydningen av å "høre til" kulturelt eller nasjonalt. Han støttet ideen om et eget hjemland for jødene ([[sionisme]]). Han var uenig med [[Arthur Koestler]] som mente at etter opprettelsen av [[Israel]] var autentiske liv som jøde bare mulig som borger av Israel. På slutten av livet appellerte han til Israels innbyggere om komme til en fredelig løsning med [[Det palestinske folk|palestinerne]] baserte på deling av territoriet; han fremholdt at palestinerne hadde samme krav til selvbestemmelse som jødene.<ref name=":6" />

=== Tjeneste under andre verdenskrig ===
Under [[andre verdenskrig]] arbeidet han for informasjonsdepartementet (i New York fra 1941) og var fra 1942 diplomat ved Storbritannias ambassade i [[Washington D.C.|Washington DC]] samt noen måneder i Moskva (til 1946). I Washington ledet han et team som rapporterte om den politiske situasjonen i USA. Berlins rapporter regnes som uvanlige gode og et utvalg ble publisert i 1981 som ''Washington Despatches 1941–1945.'' <ref name=":4" /> Statsminister [[Winston Churchill]] merket seg Berlins rapporter fra USA og inviterte ham til middag i [[Downing Street 10|Downing Street]], ved en forveksling fikk [[Irving Berlin]] invitasjonen. Etter andre verdenskrig underviste han blant ved Harvard University.<ref name=":0" /> 

Oppdraget i Moskva i 1945–1946 var å lage en rapport om sovjetisk utenrikspolitikk; istedet skrev han en grundig rapport om tilstanden i kulturlivet under stalinismen.<ref name=":9" /> I [[Sovjetunionen]] møtte han [[Boris Pasternak]] og han ble særlig berørt av møtet med  [[Anna Akhmatova]]. Møtet med Berlin hadde stort betydning for Akhmatova som reflekterte over Berlin i sine dikt. Pasternak og Akhmatova fortalte om den åndelige undertrykkelsen under stalinismen. Etter andre verdenskrig bestemte han seg for forlate filosofien til fordel for [[Idéhistorie|idehistorie]].<ref name=":4" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=In Memoriam: Sir Isaiah Berlin, OM, CBE, MA, FBA (1909—1997)|publikasjon=Jewish Historical Studies|url=https://www.jstor.org/stable/29779974|dato=1996|fornavn=Raphael|etternavn=Loewe|bind=35|sider=xvi–ii|issn=0962-9696|besøksdato=2024-01-17}}</ref>

=== Frihet ===
I 1952 fortalte han over [[BBC]] om det han som frihetens seks fiender: [[Claude Adrien Helvétius|Helvétius]], [[Jean-Jacques Rousseau|Rousseau]], [[Johann Gottlieb Fichte|Fichte]], [[Georg Wilhelm Friedrich Hegel|Hegel]], [[Henri de Saint-Simon|Saint-Simon]] og [[Joseph de Maistre|de Maistre]]. Disse var ifølge Berlin forløperne for [[kommunisme]] og [[fascisme]]. Noen var åpent og direkte motstandere av individuell frihet (som Maistre), andre ignorerte frihet som Helevetius og Saint-Simon. Den tredje kategorien (inkludert Rousseau, Fichte og Hegel) var ifølge Berlin særlige farlige med sine forføriske ideer: De hevder å forsvare frihet men omdefinerer den til å bety det motsatte (inverterings-tesen). Marx var ikke på listen, men ifølge Crowder hører han til i den tredje kategorien sammen med Hegel.<ref name=":6" />

Fra 1957 til 1967 var han Chichele-professor i sosial og politisk teori ved All Souls College, Oxford.<ref name=":0" /> Tiltredelsesforelesningen ''Two Concepts of Liberty'' er et av hans mest kjente og innflytelsesrike verk, og omtales som et referanseverk for alle senere drøftinger av frihet. Berlin poengterte skillet mellom et negativt frihetsbegrep (frihet som fravær av tvang) og positiv frihet (frihet som selvrealisering).<ref name=":4" /><ref name=":5" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Frihet, nødvendighet og sosial tvang - Kritiske kommentarer til Lars Fr. H. Svendsen, Frihetens filosofi|publikasjon=Agora|doi=10.18261/ISSN1500-1571-2016-01-14|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN1500-1571-2016-01-14|dato=2016-07-04|fornavn=Arne|etternavn=Overrein|serie=1|språk=no|bind=34|sider=226–251|issn=0800-7136|besøksdato=2024-01-17}}</ref><ref name=":6" /> Berlins negative frihetsbegrep innebærer blant annet fravær av innblanding og mulighet til å velge.<ref name=":12" /> Berlins ''Two Concepts'' ble i tiårene etter fulgt av en omfattende litteratur og debatt. Noen har vært positive til Berlins begreper, andre har vært direkte fiendtlige.<ref name=":6" />