Redigerer Isaac Newton (avsnitt)

== Matematikk ==
På omtrent samme tid, og helt uavhengig av hverandre, utviklet både Newton og [[Leibniz]] matematisk analyse. Det er mye som tyder på at Newton utviklet sine metoder noen år før Leibniz, men han publiserte nesten ingenting før i 1693.{{tr}} Den endelige avhandlingen om emnet kom ikke før i 1704. Leibniz, på sin side, ga en fullstendig publikasjon av sine arbeider allerede i 1684. Newton og Leibniz hadde utviklet hver sin særegne notasjon, og det var etterhvert Leibniz sin notasjon som ble tatt i bruk i [[Europa]]. I 1699 begynte noen medlemmer av Royal Society å anklage Leibniz for plagiat, og denne striden brøt for alvor ut i 1711. Dette ble starten på en bitter krangel med Leibniz som ikke tok slutt før Leibniz døde fem år senere. Denne krangelen skapte også et skille mellom matematikerne på de britiske øyer og matematikerne på kontinentet.

I 1669 ble Newton professor i matematikk ved Universitetet i Cambridge, i den stillingen som var blitt opprettet av Henry Lucas i 1663 (kalt ''[[Lucasiansk professor i matematikk|the Lucasian Chair]]''). Enhver lærer ved universitetene i [[University of Cambridge|Cambridge]] og [[University of Oxford|Oxford]] på den tiden måtte være ordinerte prester, men i den stillingen Newton fikk var det ikke noe krav at en var aktiv i kirken. Newton argumenterte for at dette burde frita ham for ordinasjonskravet, og dette fikk han den nødvendige tilslutningen til fra [[Karl II av England|kong Karl II]].

=== Matematisk utregning av tyngdekraften ===
Newton brukte en ligning til å regne ut hvordan tyngdekraften fungerer. [[Månen]] faller mot [[Jorden]] med ca. en millimeter i sekundet, beregnet ut fra lengden på dens bane og tiden den bruker på en runde. (Hvis den ikke falt, ville den fortsatt i en rett linje ut i verdensrommet.)

Jordens diameter er ca. 12&nbsp;800&nbsp;km, så vi befinner oss ca. 6400&nbsp;km over Jordens sentrum, mens månen sirkler ca. 384&nbsp;000&nbsp;km over Jordens sentrum, og er altså ca. 60 ganger lenger unna enn oss.

På Jordens overflate vil en gjenstand falle snaut 5 meter på et sekund. Månen faller bare en millimeter. Deler man de to tallene med hverandre, finner man at gravitasjonen på Jordens overflate er 3600 ganger sterkere enn på månen. Med andre ord er månen 60 ganger lenger bort fra Jordens sentrum enn vi er, men tyngdekraften er svekket, ikke 60 ganger, men 60&nbsp;·&nbsp;60 (3600) ganger; det vil si at tyngdekraften opptrer i overensstemmelse med kvadratet av avstanden mellom de involverte objektene.<ref>David Bodanis: ''E = mc<sup>2</sup>'', forlaget Gyldendal, Oslo 2001, ISBN 82-525-4948-9</ref>