Redigerer Hydrostatisk likevekt (avsnitt)

===Meteorologi===
Hydrostatisk likevekt kan forklare hvorfor [[Jordens atmosfære|jordatmosfæren]] ikke kollapser til et svært tynt lag nær overflaten. I atmosfæren minker lufttrykket når høyden øker, og dette skaper en oppoverrettet kraft kalt for trykkgradientkraft, som prøver å glatte ut trykkforskjellene. Tyngdekraften balanserer derimot trykkgradientkraften perfekt, og holder atomsfæren knyttet til jorden, mens trykkforskjellene med høyden blir opprettholdt. Uten denne trykkgradientkraften ville atmosfæren bare ha vært et tynt skall rundt jorden, og uten tyngdekraften ville trykkgradientkraften ha ført atmosfæren ut i verdensrommet, slik at Jorden omtrent ikke ville hatt noen atmosfære i det hele tatt.

Antas temperaturen ''T'' i atmosfæren å være konstant, kan forandringen av trykket med høyden lett beregnes. [[Luft]] kan beskrives som en [[ideell gass]] hvor trykket ''P'' varierer med tettheten &rho; som ''P'' = &rho;''RT'' hvor ''R'' er den [[Daltons lov|spesifikke gasskonstant]] for luft. Innsatt i ligningen over for hydrostatisk likevekt,  blir ''dP'' = - ''gP dh/RT'' som ved direkte integrasjon gir

: <math> P = P_0\ e^{-gh/RT} </math> 

Her er ''P''<sub>0</sub> lufttrykket på havnivå ''h'' = 0. I praksis er antagelsen med  konstant temperatur ikke realistisk. En bedre beskrivelse oppnås ved å anta at  den varierer [[adiabatisk temperaturendring|adiabatisk]] med høyden.