Redigerer Hvittingfoss (avsnitt)

===1902–1932: Edw. Lloyd Ltd. og eksport til England===
Sist i 1890-årene var Haneborg nær konkurs og han ble satt under privat administrasjon av bankene. A/S Vittingfoss Træsliberi ble så i 1902 solgt til Edw. Lloyd Ltd. i [[England]].

Treforedlingskonsernet Edw. Lloyd Ltd. hadde svære papirfabrikker i Kemsley, England og hadde stort behov for tremasse, og de kjøpte også Hønefoss Træsliberi i 1902. Massen fra Hvittingfoss ble nå fraktet med den nyåpnede [[Holmestrand–Vittingfossbanen]] som ble åpnet [[30. september]] [[1902]]. til Holmestrand, og derfra fraktet til England.

Lloyds bygde i [[1906]] papirfabrikk på Hvittingfoss, med en kapasitet på ca. 2000 tonn tynntrykk-papir. Denne typen papir ble solgt til [[Asia]] og [[Sør-Amerika]].

I [[1908]] ble et nytt sliperi bygget. Dette hadde en kapasitet på ca. 11000 tonn våt tremasse. I [[1912]] ble enda et sliperi satt i gang, det skulle forsyne papirfabrikken med tremasse. Dette var et lite sliperi med elektrisk drift. De tidligere sliperiene var drevet med vannkraftturbiner.

l 1908 ble det også bygd en disponentbolig på Brubakken i Engelsk stil. Et gammelt hus som sto der det nye ble bygd ble flyttet lenger opp på vestsiden av Lågen. Huset ble på folkemunne kalt «Port Arthur». Det gamle huset ble i eldre tider brukt som vertshus for de som ventet på at kornet deres skulle bli malt på en av møllene ved fossen.

I 1916 solgte Lloyds alle anlegg og fossefall-rettigheter til et konsortium ledet av en kaptein Hjalmar Johansen. Lloyds forbeholdt seg imidlertid retten til å leie og drive anleggene i 14 år framover. Kaptein Johansen dannet et aksjeselskap med navnet A/S Vittingfoss, og dette selskapet solgte i [[1917]] anlegg og rettigheter til [[Tønsberg]] kommune. Tønsberg var ute etter fossekraften og startet straks bygging av en kraftstasjon ved Nordfossen. Ved salget til Tønsberg fulgte også rettighetene for Lloyds til å drive anleggene i de 14 år, som A/S Vittingfoss hadde gitt Lloyds rett til.