Redigerer Hubert Walter (avsnitt)

== Kirkelig affærer og oppsigelse ==
Walter holdt et [[pavelig legat]] fra pave [[Celestin III]] fra 1195 til 1198, noe som gjorde det mulig for ham å fungere med pavens autoritet innenfor den engelske kirke.<ref name=Bartlett411>Bartlett: ''England Under the Norman and Angevin Kings'', s. 411</ref> Han undersøkte aktivt geistlige tjenesteforseelser, og avsatte flere abbeder, blant annet Robert fra klosteret [[Thorney Abbey]] i 1195 og en abbed av St Mary's i provinsen til erkebiskopen av York.<ref name=Monastic651>Knowles: ''The Monastic Order in England'', ss. 651–652</ref> Ved klosterkatedralen i [[Worcester (England)|Worcester]] disiplinerte han munkene en gang mellom [[Herny de Sully]]s død og valget av [[John av Coutances]], noe som var hans rett som erkebiskop av provinsen. I hans eget bispedømme ga han tillatelse til markeder til byer og ga tillatelse til å prege mynter i [[Shrewsbury]], og arbeidet for skaffe tilbake landområder og gods som erkebispesetet hadde mistet.

Han startet på nytt opplegget til sin forgjenger, [[Baldwin av Exeter]], om å grunnlegge en kirke i [[Canterbury]] som skulle være bemannet med verdslige og ikke munker. Han lovte at den nye grunnleggelsens kanniker ikke skulle få tillatelse til å stemme i valg av erkebiskop og heller ikke ville graven til helgenen Thomas Becket bli flyttet dit. Munkene ved katedralkapittelet var likevel mistenksom og henvendte seg direkte til paven. Striden fra Baldwins tid flammet opp igjen da paven støttet munkene og kongen støttet sin erkebiskop. Sluttligen bestemte paven for munkenes sak og beordret Walter til å ødelegge hva som var blitt bygget.<ref name=Monastic324>Knowles: ''The Monastic Order in England'', ss. 324–328</ref>

Erkebiskopen holdt eklektiske råd, inkludert ett i York i 1195 som bestemte ved lov at de geistlige skulle samle deres tiende i fulle, «uten noen reduksjon».<ref name=Moorman111>Moorman: ''Church Life in England in the Thirteenth Century'', ss. 111–112</ref> Et annet kirkemøte ble holdt i London i 1200 for ved lov å bestemme størrelsen og ordningen med de geistliges inntekter, og bestemte også at prestene, når da sa messen, skulle talte klart og ikke tale for raskt eller for sakte.<ref name=Moorman226>Moorman: ''Church Life in England in the Thirteenth Century'', s. 226</ref> På anmodningen fra pavedømmet innhentet Walter også opplysninger om helliggjøringen av [[Gilbert av Sempringham]] og [[Wulfstan av Worcester]]. Han nektet å gi sitt samtykke til valget av [[Gerald av Wales]] som biskop av [[St David's]] i Wales og satte seg imot anstrengelsene til Gerald og andre til å få opphevet St David's til et erkebispesete.<ref name=Mortimer208>Mortimer: ''Angevin England'', s. 208</ref>

I den siste del av Rikards regime økte presset mot Walter. Konflikter mellom hans kirkelige plikter og hans plikter i regjeringen gjorde ham til et mål for kritikk fra begge sider.<ref name=RichardI281/> En strid i desember 1197 over Rikards krav at magnatene i England skulle framskaffe 300 riddere for militærtjeneste i Frankrike førte til fornyet surmuling blant både prestene og baronene. I tillegg var Rikard misfornøyd med resultatet av carucage i 1198, og Walter ba om å få forlate sin post den 11. juli 1198.<ref name=Handbook71/> Walter må ha gått av frivillig da han hadde snakket om å fratre sine verdslige plikter siden 1194. En del middelalderkilder hevder likevel at han ble presset fra sin posisjon av kongen.<ref name=RichardI281>Gillingham: ''Richard I'', ss. 280-281</ref><ref name=Young129>Young: ''Hubert Walter'', ss. 129-130</ref>