Redigerer Holocaust i Hellas (avsnitt)

==Forfølgelse og deportasjon==
[[Fil:Stolpersteine in Thessaloniki 01.JPG|thumb|[[Snublestein]]er i Thessaloniki med navn på de drepte.]]
Eichmann sendte i slutten av 1942 assistentene [[Dieter Wisliceny]] og [[Alois Brunner]] til Athen der de informerte den tyske militære ledelsen i Hellas om at jødene var en femtekolonne som måtte evakueres i tilfelle allierte landgang. Wisliceny, leder for ''Sonderkommando der Sicherheitspolizei für Judenangelegenheiten in Saloniki- Ägais Kommando'', fortalte at jødene skulle flyttes til et «kompakt bosettingsområde» der de skulle arbeide for den tyske krigsindustrien. De militære hadde allerede vist liten vilje til å gjennomføre en fullstendig «jødeaksjon» i Hellas. Günther Altenburg, den sivile tyske administratoren i Hellas, forsøkte å begrense aksjonene ved å bruke samme uthalingstaktikk som sin italienske motpart i den italienske sonen.<ref name=":3">{{Kilde oppslagsverk|tittel=The German Occupation and the Holocaust in Greece: A Survey|url=https://www.cambridge.org/core/books/holocaust-in-greece/german-occupation-and-the-holocaust-in-greece-a-survey/10FC0F5A055B45EE5ACA24871CAC25CB|utgiver=Cambridge University Press|oppslagsverk=The Holocaust in Greece|dato=2018|besøksdato=2021-06-07|isbn=978-1-108-47467-2|side=15–35|doi=10.1017/9781108565776.003|fornavn=Iason|etternavn=Chandrinos|redaktørfornavn=A. Dirk|redaktøretternavn=Moses}}</ref><ref name="Chandrinos" />

===Trakia og Makedonia===
[[Bulgaria]] var alliert med [[Tysklands historie (1933–1945)|Hitlers Tyskland]] og det bulgarske regimet satte seg mot utlevering av sine egne jødiske borgere. I den østlige delen av [[Makedonia (Hellas)|gresk Makedonia]] og i gresk [[Trakia]], som Bulgaria annekterte i 1941, fikk ikke jødene beskyttelse av bulgarske myndigheter. Myndighetene i Sofia trakk et skarp skille mellom jødene i de annekterte områdene og jødene i «det gamle kongedømmet Bulgaria». Fra disse områdene ble det deportert {{formatnum:11000}} jøder til utryddelsesleirene i mars 1943. Deportasjonene skjedde etter en avtale fremforhandlet av [[Theodor Dannecker]], [[Adolf Eichmann]]s utsending i Bulgaria. Eichmann reserverte 26 tog til operasjonen. Transporten gikk til [[Treblinka]] der alle ble avlivet. Ofrenes eiendom ble avhendet og salgssummen (fratrukket kostnaden ved transporten til Treblinka) ble satt på en bankkonto.<ref>Gilbert, M. (2015). ''Final Journey: The Fate of the Jews of Nazi Europe''. Rosetta Books.</ref> Deportasjoene skjedde etter tysk press samt politiske planer om å skaffe nye områder for bulgarske bosettere. Den bulgarske okkupasjonsmakten deporterte alle jødiske innbyggere fra det østlige Makedonia og fra Trakia i en stor synkronisert operasjon. Klokken 4 om morgenen 3. mars stormet bulgarske soldater og politi alle jødiske boliger i byene [[Kavala]], [[Sérres]], Drama, Xanthi og Komotini. I løpet av formiddagen var alle jødiske innbyggere i bulgarskkontrollert Makedonia inkludert [[Skopje]] og [[Bitola]] internert. De internerte ble fratatt penger og andre verdisaker. Dannecker noterte at aksjonen ble gjennomført uten særlig reaksjon fra den øvrige befolkningen noe som ifølge Dannecker skyldtes at jødene ikke var særlig assimilert. Ingen deporterte overlevde og detaljene omkring denne massakren er derfor lite kjent. De sefardiske samfunnene i området ble med dette utslettet.<ref name="Chandrinos" />

===Thessaloniki===
[[Fil:Bundesarchiv Bild 101I-168-0895-07A, Griechenland, Saloniki, Erfassung von Juden.jpg|thumb|Jødisk menn på vei til tvangsarbeid oppstilt på Eleftherías-plassen i Thessaloniki lørdag 11. juli 1942 hvor de ble ydmyket og trakassert. Dette var på [[Sabbat (jødisk)|sabbaten]] og mennene ble tvunget til å bryte hviledagen (propagandafoto laget av Wehrmacht). {{byline|Bundesarchiv, Bild 101I-168-0895-07A}}]]
[[Thessaloniki]] ble okkupert av [[Wehrmacht]] 9. april 1941. De første året av okkupasjonen ble byens jødiske innbyggere utsatt for sporadiske trakassering og undertrykking. Den relativt milde forfølgelsen av jødene der skapte en viss trygghetsfølelse.<ref name="Chandrinos" /> [[Alfred Rosenberg]]s utsendinger etablerte seg i byen i juni 1941 og beslagla et stort antall bøker, dokumenter og [[tora]]-ruller.<ref name="Kerem2" /> Forfølgelsen av jødene i Thessaloniki begynte i juli 1942 da menn mellom 18 og 45 ble satt i tvangsarbeid. Mennene måtte stille opp på en plass i sentrum hvor de ble ydmyket offentlig noe som landets naziaviser lovpriste. I løpet av 3-4 måneder døde 12 % av mennene sendt på tvangsarbeid. Høsten 1942 eksproprierte de kommunale myndighetene den jødiske gravplassen med en halv million graver på 350 [[dekar]]. Myndighetene satte inn 500 greske arbeidere som fjernet 100.000 gravsteiner og slettet graver i strid med jødisk tro og skikk som sier at graver aldri skal slettes eller flyttes.<ref name="Chandrinos" /><ref name="Saltiel" /><ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.ushmm.org/information/exhibitions/online-exhibitions/special-focus/holocaust-in-greece/thessaloniki|tittel=Thessaloniki — United States Holocaust Memorial Museum|besøksdato=2021-06-10|verk=www.ushmm.org}}</ref>

[[Dieter Wisliceny]], Eichmanns assistent, kom 6. februar 1943 til [[Thessaloniki]] (omtalt som Salonika eller Saloniki) der han ledet ''Sonderkommando für Judenangelegenheiten'' (spesialkommando for jødesaker) sammen med den brutale antisemitten [[Alois Brunner]]. [[Rolf Günther (SS-offiser)|Rolf Günther]] hadde vært på plass siden januar. I Thessaloniki var omkring 40 % av innbyggerne jødiske og byen hadde tidligere hatt et flertall jøder blant borgerne. Thessaloniki var kjent som «Jerusalem på Balkan» og «Madre de Israel» på grunn de mange jødiske innbyggerne der. Jødene der var for en stor del av [[sefardisk]] herkomst og snakket [[ladino]] som var lett å skjelne fra gresk. I Thessaloniki innførte Dieter Wisliceny den gule stjernen, [[getto]]isering og andre forberedelser til deportasjon av jødene. Gettoene var inngjerdet og hadde vakter. Jødene fikk ikke lov til å være medlem av foreninger, de fikk ikke bruk telefon og trikk. For å håndheve ordrene ble det satt opp en egen politistyrke rekruttert blant annet fra den antisemittiske organisasjonen EEE. Alle jødiske familier måtte 1. mars 1943 på detaljerte skjema gjøre rede for sine eiendeler, inkludert møbler og kjæledyr.<ref name="Chandrinos" /><ref>Bowman, S. (2009). Preface. In ''The Agony of Greek Jews, 1940–1945 ''(pp. Vii-Viii). Stanford University Press. doi:10.2307/j.ctvqsdp04.3</ref><ref name="Apostolou">{{Kilde artikkel|tittel=“The Exception of Salonika”: Bystanders and collaborators in Northern Greece|publikasjon=Holocaust and Genocide Studies|doi=10.1093/hgs/14.2.165|url=https://academic.oup.com/hgs/article/14/2/165/662439|dato=2000-10-01|fornavn=Andrew|etternavn=Apostolou|serie=2|språk=en|bind=14|sider=165–196|issn=8756-6583|besøksdato=2020-04-12}}</ref><ref name="Wistrich" />

Deportasjonene fra Thessaloniki pågikk fra 15. mars til 10. august 1943.<ref name="Kerem" /> Fra mars til mai gikk det dver tredje dag gikk et tog med omkring 2.000 personer til Auschwitz og 46.091 ble deportert i perioden.<ref name=":1" /> Av disse var omkring 45.200 fra selve Thessaloniki og noen hundre fra andre byer i området. Det første toget gikk 15. mars med 2400 innbyggere fra Baron Hirsch-gettoen, en slum ved jernbanestasjonen. De ble stuet inn i 40 godsvogner som ble forseglet. Fem dager senere ankom toget Auschwitz hvor de arbeidsdyktige ble skilt fra og de øvrige 1791 (inkludert barna) straks ble avlivet i gasskammeret. I midten av mai ble det en pause i deportasjonene da de militære trengte arbeidskraften. Italienske representanter i Thessaloniki motarbeidet tysk arbeid med deportasjoner blant annet ved å protestere mot deportasjon av italienske borgere og hjalp personer å unnslippe deportasjon ved blant annet å gi dem falske dokumenter.<ref name="Chandrinos" />

«Spesialkommandoens» hovedkvarter i Thessaloniki ble fylt av gjenstander stjålet fra jødene i byen. Wisliceny hevdet at han bare var tilskuer til den omfattende plyndringen.<ref>{{Kilde bok|tittel=The Agony of Greek Jews, 1940–1945|etternavn=Bowman|fornavn=Steven B.|utgiver=Stanford University Press|år=|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Ved rettsoppgjøret etter andre verdenskrig fortalte Wisliceny at det var omtrent {{formatnum:50000}} jøder av spansk herkomst i Salonika og hans team hadde deportert omtrent {{formatnum:54000}} jøder fra Thessaloniki og Makedonia til [[Auschwitz]]. Han fortalte i retten at deportasjon til Auschwitz innebar den «[[Den endelige løsning|endelige løsningen]]» det vil si drap og tilintetgjørelse av jødene.<ref name="Pearlman" />{{rp|20}}

===Resten av Hellas===
[[Fil:Bundesarchiv Bild 101I-179-1575-05, Ioannina, Deportation von Juden.jpg|thumb|Jødiske grekere samlet for deportasjon fra Ioánnina i [[Epirus]] til [[Auschwitz]], 24. mars 1944. Interneringen ble fotografert av propagandakompaniet.<ref name=":3" /> {{byline|Bundesarchiv, Bild 101I-179-1575-05 / Wetzel }}]]
I slutten av mars 1943 var Wisliceny en tur til [[Athen]] for forklare statsminister [[Konstantinos Logothetopoulos]] (1878–1961) om gjennomføring av de antijødiske tiltakene i landet. [[Secret Intelligence Service|Britisk etterretning]] kjente til dette fordi telegramutveksling (blant annet med Eichmann) om saken ble fanget opp. Logothetopoulos klaget over behandlingen av jødene, blant annet etter press fra erkebiskopen i Athen, og fra greske organisasjoner.<ref name="Apostolou" /><ref name="Wistrich" /><ref name=":0" />

Etter [[Operasjon Avalanche|alliert landgang i Italia]] i 1943 og våpenhvile i september 1943, tok Werhmacht kontroll over den italienske okkupasjonssonen. Det var jødiske bosettninger på omtrent 15 steder hvorav de fleste med få innbyggere (ingen over 2000). [[Jürgen Stroop]] var [[HSSPF]] i Athen.<ref name="Chandrinos" /> I slutten av september 1943 sendte Eichmann Wisliceny til Athen for å få fart på deportasjonene der.<ref name="Kerem">{{Kilde artikkel|tittel=The Greek Government-in-exile and the Rescue of Jews from Greece|publikasjon=Holocaust Studies|doi=10.1080/17504902.2012.11087301|url=https://doi.org/10.1080/17504902.2012.11087301|dato=2012-09-01|fornavn=Yitzchak|etternavn=Kerem|serie=2-3|bind=18|sider=189–212|issn=1750-4902|besøksdato=2019-09-19}}</ref> Stroop forlangte at rabbineren av Athen, Eliaou Barzilai, laget liste over alle jøder i byen. Barzilai stakk i stedet til fjells og sluttet seg til motstandsbevegelsen. Stroop ble rasende og innførte portforbud for jøder kveld og natt. Bare et par hundre jøder registrerte seg frivillig. Statsminister Ioannis Rallis motsatte seg flere antijødiske tiltak og det ble ikke gjennomført flere i 1943.<ref name="Chandrinos" />
[[File:Rodi, piazza dei martiri ebrei 02.JPG|thumb|Minnesmerke over Rhodos' drepte jøder.]]
Flere jøder gikk i dekning eller sluttet seg til den kommunistiske motstandsbevegelsen og den nasjonale frigjøringshær (ELAS, Ελληνικός Λαϊκός Απελευθερωτικός Στρατός). Et par tusen jøder klarte å flykte til Palestina med hjelp fra kommunistene, mens et par tusen skjulte seg i avisidesliggende landsbyer kontrollert av ELAS. Jødene fikk hjelp fra diplomater stasjonert i Athen, særlig diplomater fra de nøytrale landene Spania, Tyrkia og Argentina samt Tysklands allierte Ungarn. Ungarns ambassadør László Velics var en tydelig antinazist. Den gresk-ortodokse erkebiskop [[Damaskinos]] protesterte høylytt mot okkupasjon og mot kollaboratør-regjeringen; han reddet mange jøder ved å lage falske dåpsattester. Politimesteren i Athen, Angelos Evert, drev personlig et hemmelig nettverk som produserte falske identitetskort noe som trolig reddet flere hundre.<ref name="Chandrinos" />

Eichmann var misfornøyd med fremdriften i Hellas og erstattet i februar 1944 Wisliceny med SS-Hauptsturmführer Anton «Toni» Burger for å få deportert de gjenværende jødene så raskt som mulig. Flere tusen jøder i Athen, Ioánnina og andre steder på det greske fastlandet ble samlet sammen 24. mars. Et godstog med forlot Athen stasjon 2. april med jøder fra byen og toget stanset på flere stasjoner underveis for å hekte på flere vogner med deporterte. Ni dager senere kom toget til Auschwitz med 5000 mennesker ombord. I [[Ioánnina]] (også kalt Janina) ble 1850 jøder internert i en operasjon utført av ''Geheime Feldpolizei'' med støtte av gresk gendarmeri, og Wehrmacht stilte 80 lastebiler for å frakte jødene til interneringsleiren i [[Larisa]]. Interneringen i Ioánnina ble fotografert av hærens propagandakompani. I Athen brukte SS synagogen som distribusjonspunkt for ''[[massá]]'' under [[pesach]] 23. mars og noen hundre jøder som møtte opp ble internert i synagogen. I løpet av dagen og kvelden ble flere hundre oppsporet eller lokket frem. Jødene fra Athen ble så ført til interneringsleiren Chaidari (eller Haidari) utenfor byen.<ref name=":3" /><ref name="Chandrinos" /><ref>Dalven, R. (1984). The holocaust in Janina. ''Journal of Modern Greek Studies'', 2(1), 87-103.</ref> Burger var lojal mot Eichmann og overkjørte de som forsøkte å hindre ham i oppdraget. Burger gikk utenom kommandolinjen og konfererte direkte med Eichmann i stedet for den lokale SS-lederen.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Perpetrators|url=https://www.cambridge.org/core/books/holocaust-in-greece/perpetrators/6033EEAACC4DF80788FA56C49BC3BDE4|utgiver=Cambridge University Press|oppslagsverk=The Holocaust in Greece|dato=2018|besøksdato=2021-06-07|isbn=978-1-108-47467-2|side=13–86|redaktørfornavn=A. Dirk|redaktøretternavn=Moses}}</ref>

I mai 1944 fikk Burger i oppdrag av Eichmann å fullføre deportasjonene fra den tidligere italienske okkupasjonssonen. Jødiske innbyggere på øyene ble deportert til slutt. På dette tidspunktet hadde de allierte tatt kontroll over Roma. På de joniske øyene protesterte noen tyske militære kommandantene av strategisk grunner og dels av moralske grunner. De 1795 jødene på [[Korfu]] ble 8. juni 1944 satt på den tyske marinens [[lekter]]e og ført mot Athen der de ankom 21. juni og straks deportert til Auschwitz. De lokale greske myndighetene på Korfu annonserte frydefullt at de endelig var kvitt jødene. De 275 jødene på [[Zakynthos]] overlevde etter at den tyske kommandanten Paul Berenz unnlot å gjennomføre deportasjonen. Press fra borgermesteren og fra biskop var trolig medvirkende til Berenz' beslutning. De 340 jødene på [[Kreta]] ble satt på en tysk båt mot Pireus 7. juni; båten ble senket av britisk marine og alle omkom. Deportasjonen fra [[Dodekanesene]] ble gjennomført til slutt.<ref name="Bowman" /><ref name="Chandrinos" /> 

==== Rhodos og Kos ====
Rhodos ble okkuperte av italienske styrker i 1912.<ref name="Benatar">Benatar, I. (2010). ''Rhodes and the Holocaust: the story of the Jewish community from the Mediterranean island of Rhodes.'' iUniverse.</ref> De rundt 1650 jødene på [[Rhodos]] sammen med noen få jødisk innbyggere på [[Kos]] ble fraktet med båt 23. juli til Athen og ankom Auschwitz med tog 16. august. Sammen med jødene fra Korfu var dette den lengste transportruten til Auschwitz.<ref name="Bowman" /><ref name="Chandrinos" /><ref>Lévy, I. J., & Zumwalt, R. L. (2020). ''The Sephardim in the Holocaust: A Forgotten People.'' University of Alabama Press.</ref> Noen få overlevende kom tilbake i 1945 og fant at boligene deres hadde blitt overtatt av andre etter deportasjonen. De fleste overlevende forlot Rhodos etter noen måneder og sluttet seg til slektninger i andre land. Synagogen ble stående til nedfalls.<ref name="Guidi">{{Kilde artikkel|tittel=Defining inter-communality between documents, tradition and collective memory: Jewish and non-Jewish capital and labor in early twentieth century Rhodes|publikasjon=Southeast European and Black Sea Studies|doi=10.1080/14683857.2017.1324266|url=https://doi.org/10.1080/14683857.2017.1324266|dato=2017-04-03|fornavn=Andreas|etternavn=Guidi|serie=2|bind=17|sider=165–180|issn=1468-3857|besøksdato=2022-12-01}}</ref> Holocaust-monument i byen angir at 1604 av 1650 ble myrdet.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Memorial soliloquies in post-colonial Rhodes and the ghost of Mediterranean cosmopolitanism|publikasjon=Mediterranean Historical Review|doi=10.1080/09518967.2018.1468682|url=https://doi.org/10.1080/09518967.2018.1468682|dato=2018-01-02|fornavn=Alexis|etternavn=Rappas|serie=1|bind=33|sider=89–110|issn=0951-8967|besøksdato=2022-12-01}}</ref>

=== Frigjøring ===
Hellas ble frigjort i oktober 1944, to måneder etter den siste deportasjonen.<ref name="Bowman">Bowman, S. B. (2009). ''The Agony of Greek Jews, 1940–1945.'' Stanford University Press.</ref><ref name="Chandrinos" />