Redigerer Hjerteinfarkt (avsnitt)

== Patofysiologi ==
Den underleggende mekanisme ved et hjerteinfarkt er at hjertermuskelcellene skades på grunn av mangel på [[oksygen]]. Hvis disse cellene ikke får tilstrekkelig oksygen via [[kransarterier|kransarteriene]] til å dekke sine [[metabolisme|metaboliske]] behov, vil de dø gjennom en prosess som kalles [[infarkt]]. Dersom en [[trombe]] har fullstendig tettet igjen en kransarterie i hjerte, vil all hjertemuskulatur forsynt av denne arterien dø dersom ikke behandling blir iverksatt. Dette vil gi et STEMI-infarkt. Dersom tromben kun delvis hindrer blodtilførselen til en del av hjertet, vil kun den innerste delene av hjertemuskulaturen utvikle nekrose og dø, og dette vil resultere i et NSTEMI-infarkt. 

Redusert blodtilførsel får følgende konsekvenser:
# Hjertemuskelvev som har vært uten blodtilførsel i ca. 30 [[minutt]]er, vil dø ([[nekrose]]) og vil ikke gro tilbake. Isteden dannes det arrvev som ikke har evne til å trekke seg sammen. Hjertets totale pumpefunksjon vil dermed være permanent redusert resten av pasientens liv. 
# Delvis skadd hjertemuskelvev vil ha en dårligere evne til å lede de [[elektrisk]]e impulsene som starter hvert hjerteslag. Spredningen av impulsen kan ta så lang tid at den fortsatt friske delen av hjertemuskelen fullfører sin sammentrekning. Impulsen fra den skadde delen av hjertemuskelen kan så komme inn og starte en ny sammentrekning raskere enn normalt. I noen tilfelle kan denne prosessen gi hjerterater på mellom 200 og 400 slag per minutt. Denne tilstanden kalles [[tachykardi]] eller [[fibrillering]] og reduserer drastisk hjertets pumpeevne. Både blodtrykket og mengden blod som pumpes ut i kroppen reduseres til nær null og pasienten dør raskt. Dette er den vanligste årsak til hurtig død på grunn av hjerteinfarkt. En [[defibrillator]], hjertestarter, er et redningsutstyr som har blitt utviklet spesielt for denne situasjonen. Den vil kunne stoppe de løpske elektriske impulsene slik at hjertet kan komme tilbake til sin normale rytme.

[[Hjertetamponade]] er en brist i hjertemuskelvev som gir blødning ut i [[pericard]]/hjertesekken. Da vil hjertet klappe sammen og slutte å pumpe. Dette kan oppstå i opptil 10&nbsp;% av infarkttilfellene fra én dag etter sykdomsdebut til 3 [[uke]]r etter. 

Ved mikroskopisk undersøkelse av hjertemuskelen etter infarkt kan det sees et rundt område med oksygenfattig nekrotisk vev. Ved ferskt infarkt er det svært få forandringer. Senere vil muskelfibrene gå i oppløsning og det blir en opphopning av røde og hvite [[blodlegeme]]r i det [[nekrotisk]]e vevet.

Risikofaktorene for påleiring i blodårene er også risikofaktorer for infarkt. Disse er [[Røyking (nytelsesmiddel)|røyking]], [[overvekt]], høyt kolesterol, [[diabetes]] og arvelige faktorer.

Koronarkarene sprer seg i mesteparten av hjertemuskelen som grenene i et [[frukttre]]. Det vil si at det ikke er et nettverk med blodårer som kan forsyne hjertemuskelfiber med blod fra mange kanter, men når det dannes en påleiring i et koronarkar er det en veldefinert muskelmengde som forsynes fra den blodåren og kan dø når blodstrømmen stoppes opp. Blodstrømmen kan hindres både av en avleiring som bygger seg opp på stedet og av en blodpropp, [[embolus]] som kommer med blodet fra et annet sted og setter seg fast i koronarkaret.

Hjerteinfarkt kan av og til inntreffe under sterkt arbeidspress, eller med utilstrekkelig oksygentilførsel. Slik kan ekstremt fysisk press eller psykiske påkjenninger samt intens snømåking eller skyving av [[bil]] resultere i hjerteinfarkt. Plutselig sammentrekning av koronarkar ved kokainmisbruk kan også utløse et hjerteinfarkt.