Redigerer Historia regum Britanniae (avsnitt)

=== Bok tre: Romerne kommer ===
Etter at [[Julius Cæsar]] har erobret [[Gallia]], ser han over havet og bestemmer å beordre Britannia å sverge lydighet og betale tributt til [[Roma]]. Hans ordre er besvart av et brev med avslag fra [[Cassivellaunus]]. Cæsar seiler en flåte til Britannia, men han er overveldet av hæren til Cassivellaunus og trekker seg tilbake til Gallia. To år senere gjør han et nytt forsøk, men ble på nytt slått tilbake. Deretter kranglet Cassivellaunus med en av sine hertuger, Androgeus, som sender et brev til Cæsar hvor han ber om hjelp for å hevne sin ære. Cæsar invaderer for tredje gang og beleirer Cassivellaunus på en høyde. Etter flere dager tilbyr Cassivellaunus å inngå en fredsavtale med Cæsar, men Androgeus, som er fylt av anger, gikk til Cæsar for å be om nåde for Cassivellaunus. De inngår fred, Cassivellaunus betaler tributt og Cæsar drar tilbake til Gallia.

Da Cassivelaunus døde ble han etterfulgt av Androgeus' sønn Tenvantius som igjen ble etterfulgt av sin sønn [[Cunobelin av britene|Kymbelinus]] som på sin side ble etterfulgt av sin sønn [[Togodumnus av britene|Guiderius]]. Guiderius nektet å betale tributt til den romerske keiseren [[Claudius]] som deretter invaderer Britannia. Etter at Guiderius er drept i et slag med romerne er det hans bror Arvirargus som fortsetter kampen mot romerne, men til sist underkastet han seg Roma. Han fikk da Claudius' datter Genvissa i ekteskap. Claudius drar tilbake til Roma og etterlater provinsen under Arviragus som dens guvernør.

De britiske kongene fortsetter under romersk styre, og består av [[Lucius av britene|Lucius]], Britannias første [[Kristendom|kristne]] konge, og flere romerske figurer, inkludert keiser [[Konstantin den store]], usurpatoren [[Allectus]] og den militære kommandanten Asclepiodotus. Etter en lang periode med romersk styre, besluttet romerne at de ikke lenger vil forsvare øya og drar. Britene ble umiddelbart beleiret av angrep fra [[skotter]] og [[piktere]], [[Norge|nordmenn]] og [[daner]].<ref>Geoffrey av Monmouth (1982): ''The history of the Kings of Britain'', London: Guild Publishing, s. 147</ref> I desperasjon sendte britene brev til generalen for de romerske styrkene, bar om hjelp, men fikk ikke noe svar. Denne delen låner tungt fra de tilsvarende avsnittene i [[Gildas]]' ''[[De excidio et conquestu Britanniae]]'' («Om ødeleggelsen og erobringen av Britannia»).<ref>Geoffrey av Monmouth (1982): ''The history of the Kings of Britain'', London: Guild Publishing, s. 107-148</ref>