Redigerer Herodes Agrippa I (avsnitt)

=== Styre og død ===
[[Fil:Agrippa I prutah.jpg|285px|thumb|right|Agrippa I prutah.]]
Agrippa styrte Judea på et vis som tilfredsstilte jødene. Hans iver, både privat og offentlig, for [[jødedom]]men er nedtegnet av [[Josefus]], [[Filon]] av Alexandria, og av rabbinerne. Kanskje på grunn av dette førte hans ankomst og reise gjennom Alexandria i året [[38]]<ref name="Schwartz"/> til anti-jødiske opptøyer.<ref name="Rajak"/> På grunn av at han fryktet for sitt liv, eller i det minste for sin frihet, kom han med en direkte anmodning til Caligula på vegne av jødene da keiseren en tid før sin død i [[41]] forsøkte å sette opp en statue av seg selv i tempelet i Jerusalem. Agrippas anstrengelser var vellykte og overtalte Caligula til ikke å gå videre med planene og således forhindret at tempelet ble vanhelliget.<ref>Ebner, Eliezer (1982): ''History of the Jewish People, The Second Temple Era'', Mesorah Publications Ltd., s. 155</ref>

Josefus fortalte at Agrippas bror [[Herodes av Chalkis]] og Helcias<ref>[http://referenceworks.brillonline.com/entries/brill-s-new-pauly/helcias-e506640 Helcias], ''BrillOnline Reference Works''</ref> sendte Aristo for å drepe Agrippas fiende Silas.<ref>Josefus: ''Antiquitates Judaicae (Den jødiske krig)'', xix. Kapittel 8, avsnitt 3: «But before the multitude were made acquainted with Agrippa's being expired, Herod the king of Chalcis, and Helcias the master of his horse, and the king's friend, sent Aristo, one of the king's most faithful servants, and slew Silas, who had been their enemy, as if it had been done by the king's own command.»</ref> ''Apostlenes gjerninger'' hevdet at Agrippa også var ansvarlig for at [[apostelen Jakob]] ble drept.<ref>Nettbibelen: [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=u46EQKsNUcEOsJE+u2jH/mBm8sPg0itOnk9qEx1prSzojIIePWM1++eLzXTFLoQ8 ''Apostlenes gjerninger'' 12:2]</ref>

Etter ''[[Pesach]]'' (den jødiske påsken) i 44 dro Agrippa til [[Caesarea Maritima]] hvor han hadde leker framført til ære for Claudius. I henhold til ''[[Apostlenes gjerninger]]'' kom det en hendelse midt under hans tale til folket da det en stemme som ropte: «Her taler en gud, ikke et menneske!» <ref name="Apostlenesgjerninger">Nettbibelen: ''Apostlenes gjerninger'' 12:22</ref> Agrippa kom ikke med noen offentlig reaksjon, og «Øyeblikkelig slo en Herrens engel ham fordi han ikke hadde gitt Gud æren. Han ble spist opp av mark og døde.»<ref name="Apostlenesgjerninger"/>. Agrippa fikk en sykdom som kan tyde på forgiftning. Han fikk smerter i brystet og underlivet, og døde etter fem dager.<ref>Josefus: ''Antiquitates Judaicae (Den jødiske krig)'', xix. 345–350 (kapittel 8, avsnitt 2)</ref> ''Jewish Encyclopedia'' mener at hans død, som skjedde «midt i hans beste år», skjedde for at han hadde utfordret romersk styre, «et slag av romersk politikk», og hans død ble dypt sørget av det jødiske folk.<ref>Brann, M. (1906): [http://www.jewishencyclopedia.com/articles/912-agrippa-i «Agrippa I. (M. Julius Agrippa, also known as Herod Agrippa I.)»], ''Jewish Encyclopedia''</ref> Redegjørelsen i ''Jewish Virtual Library'' legger ikke skylden på en kristen Gud for Agrippas død: «Agrippa døde brått mens han var i Caesarea, muligens som et resultat av forgiftning av romerne som fryktet hans popularitet med befolkningen. Etter at hans død ble Judeas status endret til romersk prokuratorskap.»<ref>[https://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/judaica/ejud_0002_0001_0_00542.html «Agrippa I»], ''Jewish Virtual Library''</ref>