Redigerer Heraklit (avsnitt)

=== Det obskure ===
[[Aristoteles]] siterer en del av åpningslinjen til Heraklitos sitt arbeid i ''[[Rhetorica]]'' for å skissere vanskeligheten med tegnsettingen hos Heraklitos uten tvetydighet; han diskuterte om «for alltid» gjaldt «å være» eller «å bevise».<ref name="Graham_§2"/><ref>Aristotles: ''Rhetoric''. Bok III, seksjon 5 (1407b)</ref> Aristoteles’ etterfølger [[Theofrastos]] ved [[Lykeion]] uttalte om Heraklitos at «noen deler av arbeidet hans [er] halvferdig, mens andre deler [er] laget] et merkelig blanding.» Theophrastus mente manglende evne til å fullføre arbeidet viste at Heraklitos var melankolsk.<ref name="Laërtius"/>

[[Diogenes Laertios]] har formidlet fortellingen om at dramatikeren [[Evripides]] ga [[Sokrates]] en kopi av Heraklitos’ verk og ba om hans mening. Sokrates svarte: «Den delen jeg forstår er utmerket, og det er også, tør jeg si, den delen jeg ikke forstår; men den trenger en delisk dykker [for å komme til bunns i det].»<ref name="Næss_35"/>

Også ifølge Diogenes Laertios ble Heraklitos karakterisert av [[Timon fra Fleios]] som «gåtemannen» (αἰνικτής; ''ainiktēs'') en sannsynlig referanse til en påstått likhet med [[Pytagoras]]’ gåter.<ref> Mansfeld, Jaap (1992): [https://books.google.com/books?id=8YiHqT6CWnUC&pg=PA193 ''Heresiography in Context''], BRILL, s. 193.</ref> Timon sa at Heraklitos skrev sin bok «ganske uklart» (ασαφεστερον; ''asafesteron''); ifølge Timon var dette ment å la bare «de dyktige» prøve det.<ref name="Laërtius"/> På [[Cicero]]s tid ble dette tilnavnet på gresk «den mørke» (ὁ Σκοτεινός; ''ho Skoteinós'') eller på [[latin]] den obskure» ettersom han hadde snakket ''nimis obscurē'' («for dunkelt»)<ref>[https://naob.no/ordbok/obskur «obskur»], ''NAOB''</ref> om naturen og hadde gjort det bevisst for å være misforstått.<ref>Cicero: ''De Finibus Bonorum et Malorum'', kapitel 2, seksjon 15.</ref><ref> Wheelwright (1959), s. 116.</ref> Uklarheten var «sannsynligvis med tanken om at det gjelder for oss å søke i oss selv, slik han søkte for seg selv og fant».<ref>Plotinus: ''Enneads'', IV, 8th Tractate</ref><ref> Plutark: ''Against Colotes''.</ref>

Det kan synes som om Heraklitos valgte å mønstre sin uklarhet etter [[sibylle]] og [[Orakel|orakler]].<ref>Finkelberg (2017), s. 36.</ref> Heraklitos uttalte «naturen elsker å gjemme seg»<ref name="Hippolytus">[[Hippolytus av Roma]]: [https://en.wikisource.org/wiki/Ante-Nicene_Fathers/Volume_V/Hippolytus/The_Refutation_of_All_Heresies ''Refutation of All Heresies'']. Bok IX, kapittel 4-5.</ref> og «en skjult forbindelse er sterkere enn en åpenbar».<ref name="Hippolytus"/> Dette er ene er visdommen, å forstå tanken som leder alt gjennom alt gjennom alle ting.»<ref name="Næss_35"/> Han uttalte også «Herren hvis [[Oraklet i Delfi|orakel er i Delfi]] verken snakker eller skjuler, men gir et tegn.»<ref>Shapiro, A.H. ,red. (2007): ''The Cambridge Companion to Archaic Greece'', UK: Cambridge University Press; s. 183.</ref><ref>Plutark: ''On the Pythian Oracle''.</ref> Heraklitos er således den eldste kjente litterære referansen til den delfiske [[maksime]]n: «Kjenn deg selv!» (Γνῶθι σαυτόν, ''gnōthi sauton'').<ref> På latin kjent som ''nōsce tē ipsum''.</ref><ref name="Robb">Robb, Kevin (juli 1986): [https://www.jstor.org/stable/27902979 «’Psyche’ and ’Logos’ in the Fragments of Heraclitus: The Origins of the Concept of Soul»], ''The Monist. '''69'' (3): 315–351. doi:[https://doi.org/10.5840%2Fmonist198669320 10.5840/monist198669320]. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/27902979 27902979].</ref><ref name="Stobaeus"> Johannes Stobaeus: ''Florilegium''.</ref>