Redigerer Herakleios (avsnitt)

== Ettermæle ==
[[Fil:Piero della Francesca 021.jpg|thumb|right|400px|Kamp mellom Herakleios' hær og perserne under  [[Khosrau II av Persia]]. Freskomaleri av [[Piero della Francesca]], ca. 1452.]]
Heraklios regnes blant de største romerske keisere, på tross av at de territoriale vinningene han gjorde i kampene mot perserne ble tapt igjen i krigen mot muslimene. Hans reformer av byråkratiet fikk bukt med den korrupsjonen som hadde festet seg under Fokas’ styre, og han reorganiserte militæret med stor suksess. Den reformerte keiserhæren lyktes i å holde muslimene stangen i [[Lilleasia]] og i å forsvare Kartago i ytterligere 60 år.

Gjenvinningen av de østlige områdene av Romerriket fra perserne synliggjorde igjen den kristne splittelsen. Denne splittelsen var knyttet til de ulike forståelsene av [[Jesus Kristus]]’ sanne natur. De fleste beboerne av de gjenerobrede provinsene var [[Monofysittisme|monofysitter]] som avviste [[konsilet i Khalkedon]]. Herakleios forsøkte å fremme et kompromiss i en doktrine kalt monoteletisme. Denne doktrinen ble imidlertid avvist som [[Kjetteri|kjettersk]] av begge sider i den religiøse striden. Av denne grunn kom flere senere forfattere til å se på Herakleios som en kjetter og en dårlig hersker. Da de monofysittiske områdene senere ble tapt til muslimene mistet den monoteletistiske doktrinen sin eksistensberettigelse og ble etterhvert helt oppgitt.

Kanskje den viktigste arven etter Herakleios var endringen av det offisielle språket i [[Østromerriket]] fra [[latin]] til [[gresk]] i år [[620]]<ref>''Europe: A History''. Oxford: Oxford University Press 1996. ISBN 978-0-19-820171-7</ref>. Dette styrket den [[Hellenisme|hellenistiske]] prosessen i det som i vest kom til å bli kjent som [[Østromerriket|Det bysantinske riket]], et rike med en særegen gresk kultur. Av denne grunn har en del historikere tendert til å regne det «bysantinske» rikets start til  Herakleios’ styre, og definert perioden før ham som «sen-romersk».

På grunn av hans rolle som romersk keiser på den tiden da islam oppsto er han omtalt i islamsk litteratur, som [[hadith]] og [[Sirat Rasul Allah|sira]]. Hans kriger mot [[Khosrau II av Persia]] ble feiret i  verket ''Heraclias'' eller ''Heracliad'', som fortsatt er bevart, av hans hoffpoet [[Georg Pisida]].

Et [[epos|episk]] dikt på [[swahili]], ''Utendi wa Tambuka'', ble diktet i [[1728]] på [[Pateøya]] utenfor kysten av dagens [[Kenya]] og beskrev krigene mellom muslimene og bysantinerne fra førstnevntes synsvinkel. Det er også kjent som ''Kyuo kya Hereḳali'' («Herakleios’ bok»). Dette reflekterer det betydelig inntrykket som keiseren gjorde på sine muslimske fiender og hvordan han fortsatt ble husket av muslimene mer enn tusen år etter sin død.