Redigerer Henrik VIII av England (avsnitt)

==Helseproblemer==

[[Fil:Hans Holbein d. J. 048.jpg|thumb|Hans Holbein den yngres portrett fra 1542 viser en Henrik VIII som begynte å få alvorlige helseproblemer.]]
I mars [[1524]] hadde Henrik vært i en turnering hvor han og svogeren [[Charles Brandon, 1. hertug av Suffolk]] agerte [[Hektor]] og [[Akilles]]. Kongen glemte å senke visiret, og da tilskuerne ropte for å advare ham trodde han det var heiarop. Suffolks lanse splintret, slik den skulle, og flere splinter fløy inn i den åpne hjelmen. Henrik var svært heldig som ikke ble blindet eller drept. For å vise hva slags mann han var red han seks runder til, med kraftige blåveiser. 

Et år etter hadde han en ny ulykke under jakt med [[hauker]]. Han løp mot en grøft for å svinge seg over med en stokk, men stokken kunne ikke bære hans store vekt. Han landet med hodet først i gjørmen, og satte seg så godt fast at han ikke kom løs og holdt på å bli kvalt. Takket være en snarrådig tjener ble han trukket ut og overlevde hendelsen. 

Tidlig i 1514 hadde Henrik fått [[kopper (sykdom)|kopper]], men klarte seg uten store men. I [[1521]] ble han stukket av mygg og fikk [[malaria]]. Han fnøs av begge sykdommer, men i eller omkring 1528 fikk han et åpent sår på låret som ikke ville gro. Senere historikere har spekulert om det dreide seg om [[syfilis]]. Ut fra samtidige kilder later dette ikke til å være tilfelle. Det fantes en [[kvikksølv]]kur mot syfilis som ikke er nevnt i forbindelse med kongen i noe dokument; på den annen side kan dette ha blitt utelatt av diskresjonsgrunner. Nyere kunnskap om sykdommen har ført til at man har identifisert symptomer på syfilis i beskrivelser av Edvard VI, Maria I og Elizabeth I, så muligens kan han ha lidd av sykdommen. Biografen Scarisbrick har ikke funnet bevis for syfilis og mener i stedet det var en komplikasjon i forbindelse med [[åreknute]]r. Såret på låret hans er også blitt forklart, av medisinhistorikeren Arthur McNalty, med nok en ulykke under en turnering. Dersom en splint ble sittende igjen i låret, kunne det oppstå en betennelse som ville gi de beskrevne symptomer. 

I sine senere år gikk han voldsomt opp i vekt; han hadde alltid vært en kraftig mann, men livvidden nådde tilslutt 137 cm. Såret som gjorde ham ute av stand til å være like aktiv som før, spilte en stor rolle i denne vektøkningen. Det er også tydelige tegn på at han led av [[podagra]], noe som også ville ha begrenset hans bevegelsesfrihet. Mot slutten måtte han løftes med taljer for å kunne flytte seg fra et sted til et annet.