Redigerer Hen (Ringerike) (avsnitt)

== Samferdsel på Hen ==
[[Fil:Hen stasjon.jpg|thumb|left|[[Hen stasjon]] fra 1867 ([[Randsfjordbanen]])<br />({{koord|60.2188093|10.2261706}})]]
[[Fil:Hen brygge ubb-kk-2127-1442 xl.jpg|thumb|left|Hen brygge i [[Ådalselva]].{{foto|[[Knud Knudsen (fotograf)|Knud Knudsen]]}}]]
[[Hen stasjon]] ble i sin tid anlagt på [[Randsfjordbanen]] da denne til åpnet i [[1868]], noe som i seg selv var selve grunnlaget for båttrafikken opp dalføret mot [[Valdres]]. [[DS «Bægna»]] var et [[dampskip]] som gikk i trafikk mellom Hen og [[Sørum (Sør-Aurdal)|Sørum]] i [[Begnadalen]] fra [[1868]]. Den [[20. juli]] [[1921]] vedtok også [[Stortinget]] å bygge [[Sperillbanen]], som var et sidespor som ble åpnet for person- og godstrafikk mellom Hen til [[Finsand]] den [[1. august]] [[1926]]. Samtidig ble person og godstrafikken med båt på elva nedlagt.

Ved [[Finsand]] ble det bygget kai for omlasting fra jernbane, og «Bægna» fortsatte i trafikk fram sommeren [[1929]], men da var trafikkgrunnlaget blitt for dårlig. I stedet ble en mindre motorbåt, som kunne ta 15 passasjerer, satt inn på ruten. Den fikk også navnet Bægna og var i drift frem til 1932, men da var det slutt og båtrutetrafikken i Ådalen ble innstilt. Sperillbanen ble heller ingen suksess, og alt den [[1. juli]] [[1933]] ble det besluttet å legge ned persontrafikken på banen, som imidlertid fortsatte med godstrafikk fram til [[1. august]] [[1957]], da Sperillbanen ble nedlagt. Noe av årsaken var trolig økt persontrafikk på [[Valdresbanen]], som fra [[1906]] gikk helt til [[Fagernes]], men også at [[bil]]en hadde blitt mer aktuell. På Randsfjordbanen ble persontrafikken opprettholdt fram til den 26. mai 1968.

I forbindelse med byggingen av Sperillbanen ble det funnet noen «''ruste jernsaker – formentlig jernpiler eller pilespisser''» ved den gamle husmannsplassen [[Valdersstøa]], der det i tidligere tider anløp føringsbåter for varetransport mellom Valdres og [[Drammen]]. Funnet ble gjort under gravearbeider i [[kvabb]]holdig sand, cirka 1,5 meter under bakkenivå og cirka 7 meter over middelvannstanden på den tiden, og omtrent 15 meter fra den daværende strandlinjen. [[Norges Statsbaner]] rapporterte inn funnet i et brev datert [[9. desember]] 1921 til [[Universitetets Oldsaksamling]], men den videre skjebnen til funnet er ikke kjent.<ref name="NSB (1921-12-09)"/>

Hensveien går mellom [[Nymoen]] i sør og [[Skårflågan]] på [[Grønvollsmoen]] i nord, der veien ender i et kryss med [[Europavei 16 (Buskerud)|europavei 16]]. Ved tettstedet Hen går veien under Randsfjordbanen i en smal og lav [[tunnel]], som ikke lar seg passere med større kjøretøy, som derfor må bruke den nordlige tilkomstruten via Skårflågan.