Redigerer Hellas (avsnitt)

== Demografi ==
[[Fil:Population of Greece since 1961.svg|thumb|Befolkningen i Hellas fra 1963 til 2003.]]
14,3% av befolkningen er fra 0-14 år. 66,6% av befolkningen er fra 15-64 år. 19,1 % av befolkningen er over 65 år. Levealder for kvinner er 82,21 år. Levealder for menn er 76,98 år.

{| border="1" cellpadding="2" width="15%" style="border-collapse:collapse; border-color:#f2f2f4; margin-top:5px; margin-bottom:5px; font-size:95%; text-align:center;"
|- bgcolor="#f2f2f4"
| '''År'''
| '''Befolkning'''
| '''Endring'''
|-
| '''1971''' 
|align="right"| 8&nbsp;768&nbsp;372 
|align="right"| -
|-
| '''1981'''
|align="right"| 9&nbsp;739&nbsp;589
|align="right"| 11.1 %
|-
| '''1991''' 
|align="right"| 10&nbsp;259&nbsp;900
|align="right"| 5.3 %
|-
| '''2001'''
|align="right"| 10&nbsp;964&nbsp;020
|align="right"| 6.9 %
|-
| '''2010'''
|align="right"| 11&nbsp;306&nbsp;183
|align="right"| 3.1 %
|}

=== Religion ===
[[Den ortodokse kirke i Hellas|Den gresk-ortodokse kirken]] er landets offisielle religion, men det er likevel full religionsfrihet. Hellas er et av [[Europa]]s mest religiøse land. 81 % av befolkningen oppgir at de tror på en [[Gud]], som er det tredje høyeste av alle [[EU]]-land, etter [[Malta]] og [[Kypros]]. 98 % av befolkningen definerer seg som [[kristne]] (97 % [[gresk-ortodokse]]). Det er svært få ikke-ortodokse kristne i Hellas. De utgjør om lag 1 % av den totale befolkningen. Det er 50 000 registrerte [[katolikker]], men den [[katolsk]]e innvandrerbefolkningen er så høy som 200 000. De [[protestant]]iske kirkene har 30 000 medlemmer, [[pinsevenner]] har 12 000 medlemmer, og [[Jehovas vitner]] har 28 243 aktive medlemmer. Andre trosretninger finnes, men utgjør svært lite av totalen: 653 [[mormoner]]e, 501 [[adventist]]er, og 30 [[metodist]]er.

0,95&nbsp;% av befolkningen sier ifølge folketellingen i 1991 at de følger [[islam]], men totalt er det rundt 3&nbsp;% av befolkningen som har [[muslim]]sk bakgrunn. Den muslimske minoriteten er hovedsakelig lokalisert helt øst i [[Trakia]], ikke langt fra [[Tyrkia]]. [[Athen]] er det eneste [[EU]]-hovedstaden uten et særskilt gudshus (moske) og dets kriterier for den muslimske befolkning. Hellas' historiske og tradisjonelle kamp mot tyrkere, samt folke-utvekslingen mellom Hellas og Tyrkia etter første verdenskrig og de påfølgende årene, er de historiske årsakene til det lille antallet muslimer i Hellas. De siste årene{{når}} har muslimene vært stadig mer utsatt for hets, angrep og forfølgelse fra høyre-ekstreme grupperinger og politiske partier, som har fått mer oppslutning siste årene <ref>[http://e24.no/makro-og-politikk/hellas-hoeyreekstreme-vil-raide-sykehus/20242725 «Høyreekstreme vil raide sykehus»], E24 15. juni 2012</ref><ref>[http://www.nytimes.com/2010/12/01/world/europe/01greece.html?_r=1 «Attacks on Immigrants on the Rise in Greece»], ''New York Times'' 1. desember 2010</ref><ref>[http://worldnewsvine.com/2010/11/greeks-shout-obscenities-egg-muslims-as-they-pray/ «Greeks Shout Obscenities»], ''Worldnewsvine''</ref>. Ved valget i 2012 var oppslutningen til det mest høyre-ekstreme partiet i Hellas, [[Gyllent daggry]], økt til 7 %.

[[Jødedom]] har eksistert i Hellas i mer enn 2&nbsp;000 år. I år 1900 var over halvparten av [[Thessaloniki]]s befolkning [[jøder]], eller 80 000. I dag har derimot Hellas ikke mer enn 5&nbsp;500 [[jøder]].