Redigerer Helena (avsnitt)

=== Thesevs' bortførelse ===
[[Fil:Theseus pursuit Louvre G423.jpg|thumb|[[Thesevs]] forfølger en kvinne, antagelig Helena. Side A fra en attisk rødfigur-[[kratér]], ca.&nbsp;440&ndash;430&nbsp;f.Kr. ([[Louvre]], Paris).]]
To athenere, [[Thesevs]] og [[Peirithoos]], mente at siden de begge var sønner av guder, burde de begge ha guddommelige hustruer. De lovte hverandre dyrt og hellig å hjelpe hverandre røve til seg de to døtrene til Zevs. Thesevs valgte seg Helena mens Peirithoos akte å gifte seg med [[Persefone]], hustru av [[Hades]]. Thesevs stakk av gårde med Helena og etterlot henne hos sin mor [[Aithra]] eller hos sin medarbeider Afidnos ved Afidnae eller [[Athen]]. Thesevs og Peirithoos reiste deretter til underverden, Hades' rike, for å røve til seg Persefone. Hades lot som om han var gjestemild og holdt en fest for dem, men snart som de to satte seg ned, kom det [[Slange (symbol)|slanger]] tytende fram og krøllet seg om føttene deres og holdt dem fast. Kvinnerovet av Helena førte til at hennes brødre Kastor og Polydevkes angrep Athen, befridde Helena, og tok med seg søsteren tilbake til Sparta og dessuten Aithra som hevn.<ref>Den mest komplette redegjørelse av denne fortellingen er gitt av Pseudo-Apollodorus, [[Diodorus Siculus]] 4.63.1-3, og av [[Plutark]]: ''Thesevs'', 31-34. For en samling av antikke kilder som forteller om Thesevs' kvinnerov, se Hughes, Bettany (2005): ''Helen of Troy'', s. 357; Mills, Sophie (1997): ''Theseus'', s. 7–8</ref>

I de fleste utgaver av denne fortellinger var Helena ganske ung; [[Hellanikos av Lesbos]] sa at hun var sju år gammel mens [[Diodorus Siculus]] mente at hun var ti år gammel.<ref>Hellanikos, 4F134; Diodorus Siculus 4.63.1-3.</ref> På den annen side uttalte poeten [[Stesikhoros]] at [[Ifigeneia]] var datteren til Thesevs og Helena, noe som opplagt antyder at Helena var i alder hvor hun kunne føde barn.<ref>Stesikhoros, fragment 191 PMG.</ref> I de aller fleste kilder er Ifigeneia datteren til [[Agamemnon]] og Helenas søster [[Klytaimnestra]], men [[Duris fra Samos]] og noen andre skribenter fulgte Stesikhoros' redegjørelse.<ref>Gantz, Timothy (2004): ''Early Greek Myth'', s. 289, 291.</ref>

[[Ovid]]s ''Heroider'' gir en forestilling om hvor gammel og i særdeleshet hvordan romerske forfattere tenkte seg Helena var i sin ungdom: hun er presentert som en ung prinsesse som bryter naken i ''[[palaestra]]'' (sted for brytning og boksing); en bilde som henspiller delvis til pikes fysiske utdannelse i Sparta i [[klassisk tid]] (og ikke mykensk). [[Sextus Propertius]] tenker seg Helena som en pike som praktiserer våpenbruk og jakter i skogene med sine brødre:<ref>Ovid: ''Heroides'', [http://www.thelatinlibrary.com/ovid/ovid.her16.shtml 16.149–152]; Sextus Propertius, [http://www.poetryintranslation.com/PITBR/Latin/PropertiusBkThree.htm#_Toc201112469 3.14]</ref><ref>Cairns, Francis (2006): ''Sextus Propertius'', s. 421–422; Hughes, Bettany (2005): ''Helen of Troy'', s. 60; Pomeroy, Sarah B. (2002): ''Spartan Women'', s. 28: «In the Roman period, because Sparta was a destination for tourists, the characteristics that made Sparta distinctive were emphasized. The athleticism of women was exaggerated.»</ref>

:''«[...] eller som Helena, som på sandstranden til Eurotas, mellom Kastor og Pollux [=Polydevkes], en som seiret i boksing, den andre med hester: med nakne bryst bar hun våpen, sa de, og rødmet ikke med sine guddommelige brødre der.»''