Redigerer Heimevernsungdommen (avsnitt)

== Historikk ==
=== Starten ===
[[Heimevernet]] satset nesten fra første dag på å få med seg ungdom. Allerede i et utkast til «Bestemmelser om etablering av hjemmevernet», som ble sendt ut av daværende generalinspektør [[Wilhelm von Tangen Hansteen]] i desember 1945, ble det foreslått at ungdom over 17 år skulle kunne antas som heimevernsmenn hvis de forøvrig fylte vilkårene, og at gutter i alderen 15 til 17 år kunne antas, «når de var fysisk sterke nok». Noen forutsetninger og begrensninger var det riktignok, eksempelvis måtte de ha sine foresattes samtykke, samt at de bare skulle «anvendes til lettere tjeneste og forberede seg til å tre inn som virkelige hjemmevernsmenn» ved fylte 17 år. Dette var ikke myndighetene villige til, og det hele endte med at Heimevernet fikk anledning til å ta opp frivillige over 17 år.

Heimevernsloven av 1953 fastsatte en nedre aldersgrense for HV-soldater på 17 år, og Heimevernet var den eneste grenen som ble tillatt å drive forsvarsmessig opplæring av ungdom mellom 17 år og vernepliktig alder.

De første 12-13 årene ble HV-ungdommene under vernepliktsalder utdannet sammen med resten av HV-mannskapene, men i enkelte områder ble det tidlig dannet egne ungdomsavdelinger. I [[1959]] mente [[Generalinspektøren for Heimevernet|Generalinspektør]] [[Bangstad]] at ungdomsarbeidet måtte komme inn i mer organiserte former, og frivillige 17-åringer burde ikke «bli møtt med tre timers [[eksersis]] i [[sluttet orden]] og [[anstand]]søvelser, noe som ganske ofte vil gi han avsmak for bestandig.» Foreløpige retningslinjer ble laget og sendt ut på generalinspektørens initiativ. Ungdomsarbeidet skulle intensiveres der det lå til rette for det, og erfaringer skulle høstes. Målet var at ungdommen skulle få en sunn og oppdragende fritidsbeskjeftigelse. Opplæringen måtte også være av en slik art at den vakte interesse.

Direktivet som etter hvert ble utarbeidet, antydet at man normalt burde avholde øvelsene på fritiden, med hovedvekt på lørdags- og søndagsøvelser, og at de i størst mulig grad skulle drives i skog og mark. Primært burde ungdomsarbeidet organiseres i egne ungdomsgrupper eller avdelinger, men der antallet ikke var stor nok til det, kunne man la ungdommene bli integrert i de vanlige HV-oppsetningene.

I 1957 ble [[Rekruttbatteriet]] opprettet, en gruppe som fremdeles er aktiv. [[Rekruttbatteriet]] var underlagt Luftvernsheimevernet (LVHV) frem til 1997 og nedleggelsen av Fornebu flyplass.

I [[Trondheim]] ble det i [[1959]] etablert en motorsykkelungdomsgruppe. I [[1961]] var HV12s ungdomsavdeling Trondheim etablert, med [[fenrik]] Harry Nilsen som leder.

I [[februar]] 1972 fikk HV-ungdommen tildelt [[AG3]], og frem til [[1981]] hadde HV-ungdommen dette våpenet. Før dette hadde de brukt våpen som [[Mauser]], [[MP40|Schmeisser]] og [[MG34]], for å nevne noen.