Redigerer Hawaii (avsnitt)

=== Skandinaver på Hawaii ===
En [[folketelling]] i [[2000]] viste at over 9&nbsp;000 av Hawaiis 1,2 millioner innbyggere har [[Norge|norske]] røtter. En liten gruppe nordmenn gjorde det godt som [[plantasje]]eiere på Hawaii, blant dem kaptein Christian L'Orange fra [[Halden]].<ref>http://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Kongsberg/Smakebiter-fra-arkivene/Emigrasjon/Til-Hawaii</ref> Som agent for immigrasjonskontoret på Hawaii reiste han i 1880 til [[Drammen]] for selv å plukke ut egnede arbeidsfolk. Annonser i ''[[Drammens Tidende]]'' fristet med gratis reise og fri kost om bord, dog mot å underskrive en kontrakt om tre års pliktarbeid på øyene. I de tre årene skulle immigrantene få gratis kost og losji, samt en månedslønn på ni dollar for menn over tyve år, og fire dollar for kvinner. Det var noe mindre enn andre på Hawaii tjente, så i virkeligheten betalte immigrantene reisen selv. Men på slutten av 1870-tallet var det nedgangstider for skipsfart og [[trelasthandel]], med stor arbeidsledighet og fattigdom som konsekvens. Folk så seg fortvilt om etter en utvei til en bedre tilværelse.<ref>http://dt.no/nyheter/hawaii-drammensernes-tapte-paradis-1.3377634 (s. 2)</</ref>

27. oktober 1880 forlot det første skipet med utvandrere Drammens havn. Om bord på barken «Beta» var det 327 voksne og 69 barn.<ref>{{kilde www |url=http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=em06021880be&spraak=n&metanr=3286 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-07-16 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20170202233924/http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=em06021880be&spraak=n&metanr=3286 |arkivdato=2017-02-02 }}</ref> De fleste kom fra Drammens-distriktet og det sentrale [[Østlandet]], men det var også folk fra [[Sverige]] og [[Danmark]].<ref>http://dt.no/nyheter/hawaii-drammensernes-tapte-paradis-1.3377634 (s. 1)</ref> De fleste var mellom 20 og 30 år. Som proviant medbrakte de brød, kjeks, mel og vann, levende griser og høns. Slekt og venner tok avskjed med [[salme]]r og tårer i [[Bragernes]] bedehus. Det ble også siste gang de så de reisende, for ingen av dem kom noen gang tilbake.

Julaften 1880 rundet «Beta» [[Kapp Horn]]. Dagen ble feiret forhåpningsfullt med pakker og god mat, men dermed tok det også slutt med hellet. Flere vannfat sprang lekk, maten ble bedervet, og der var for lite av den. I løpet av reisens fire måneder døde ni av barna, og en mann brøt sammen og måtte holdes innesperret i et bur på dekk. Dengang var [[Panama-kanalen]] ikke bygd ennå, og reisen til Hawaii var dermed fire ganger så lang som til [[New York]], og medførte i tillegg to krysninger av [[ekvator]].<ref>http://dt.no/nyheter/hawaii-drammensernes-tapte-paradis-1.3377634 (s. 2)</ref>

18. februar 1881 ankret «Beta» opp i en vik på Maui-øyen. To måneder senere ankom søsterskipet «Musca» med ytterligere 200 emigranter.<ref>{{kilde www |url=http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=em06021880mu&spraak=n&metanr=3287 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-07-16 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20160917034411/http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=em06021880mu&spraak=n&metanr=3287 |arkivdato=2016-09-17 }}</ref> Velkomsten var barsk. Samtlige fikk et papir festet til brystet. Deretter ble de forkomne skandinavene fraktet til arbeidsstedene i oksekjerrer. For å unngå opprør sørget immigrasjonskontoret for å spre dem. Ektepar og ugifte menn endte på [[mølle]]r og sukkerplantasjer. Ugifte kvinner ble hushjelper i Honolulu. Arbeidsgiverne kunne ifølge kontrakten om pliktarbeid kjøpe og selge dem. I realiteten var de altså [[slaveri|slaver]].

Riktignok fikk de gratis kost og losji, men losjiet var rene brakker, og kosten så spartansk at de var nødt til å kjøpe ekstra mat for egne penger. Kom de fem minutter for sent, ble de trukket en halv dollar av den lille lønnen de fikk. Ved sykdom var de henvist til leger som ble lønnet av plantasjeeierne for å erklære dem friske, selv om de var syke, og også gravide kvinner måtte arbeide hardt frem til nedkomsten. Arbeidet de ikke raskt nok, slo arbeidsformannen dem med en stokk. Det endte med [[streik]] og påfølgende rettssak, som immigrantene tapte. 57 menn måtte i fengsel.<ref>Torbjørn Greipsland: ''Aloha fra glemte nordmenn på Hawaii'', Emigrantforlaget, 2004, ISBN 82-996928-0-6</ref>

Ingen av de 600 kom tilbake til Europa. Noen gikk til grunne i fattigdom, andre skapte seg etterhvert en tålelig tilværelse, noen ved å flytte til USAs fastland. I Drammen ble det sagt at de utvandrede drammensere gikk under navnet «akameier» på Hawaii, fordi de sukket tungt over sin tilværelse på Sydhavsøyene, og sa «Akkameg!» som et uttrykk for det. Imidlertid betyr ''akamei'' «oppvakt, intelligent» på hawaiisk.<ref>http://dt.no/nyheter/hawaii-drammensernes-tapte-paradis-1.3377634 (s. 3)</</ref>

Skandinaviske navn fikk et polynesisk preg. Disse navnene går i dag i arv blant skandinavenes etterkommere: Alfred – ''Alapai'', Arthur – ''Aka'', Ernst – ''Eleneki'', Erik – ''Elika'', Thomas – ''Koma'', Markus – ''Maleko'', Normann – ''Nomana'', Robert – ''Lopaka'', Elisabeth – ''Elikapeka'', Hilde – ''Hileka'', Ingrid – ''Inakika'', Josefine – ''Lokapine'', Olga – ''Oleka'', Marie – ''Malia''. En av Hawaiis mest anerkjente hula-dansere heter Malia Ann Kawailanamalie Petersen<ref>http://archives.starbulletin.com/2002/04/05/news/story4.html</ref> – det siste etter sin norske bestefar.<ref>{{Kilde www |url=http://www.emigrantforlaget.no/aloha.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-07-16 |arkiv-dato=2010-07-12 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100712155352/http://www.emigrantforlaget.no/aloha.htm |url-status=yes }}</ref>