Redigerer Haskell (avsnitt)

== Kode og syntaks ==
===Eksempler – grunnleggende syntaks===
[[Hello World]] kan i Haskell skrives 
<syntaxhighlight lang="Haskell">
main :: IO ()
main = putStrLn "Hello, World!"
</syntaxhighlight>
eller bare (siden Haskell bruker [[implisitt typededuksjon]], dvs. selv evaluerer typer for argumenter og resultater)
<syntaxhighlight lang="Haskell">
main = putStrLn "Hello, World!"
</syntaxhighlight>
I det siste eksempelet er ''deklarasjonen'' til funksjonen tatt bort.

Funksjoner i Haskell kan bli definert først med navn og type separert med to kolon (''::''). Typedeklareringen viser hvilke typer argumenter en funksjon kan få passert, den siste typedeklareringen gjelder det som returneres av funksjonen; siste vil alltid være med.

En funksjon som [[addering|legger sammen]] to tall se slik ut:
<syntaxhighlight lang="Haskell">
add :: Integer -> Integer -> Integer
add x y =  x + y
</syntaxhighlight>

En funksjon kan aldri endre tilstander andre steder i koden (ingen bivirkninger), og må alltid returnere noe. Dette er ulikt mange imperative språk, der man kan kalle en funksjon for å gjøre endringer i parametrene gitt til funksjonen (f.eks. ved sortering av en array).

=== Mønstertrefning ===
En funksjon må ha minst én definisjon, dvs. man må angi hvilke operasjoner som skal gjøres ved kall på denne funksjonen. Det er mulig – og vanlig – å angi flere definisjoner dersom argumentene til en funksjon kan være av flere typer; dette er vanlig blant annet for å angi ulike tilfeller for rekursive kall. Denne funksjonaliteten kalles ''mønstertreffning'': Funksjonen analyserer innkommende argumenter mot et mønster som er spesifisert i funksjonsdeklareringen.

En funksjon for å regne ut [[Fakultet (matematikk)|fakultet]] for et tall ([[Produkt (matematikk)|produktet]] av alle tall fra 1 til ''n'', der ''n'' er større eller lik enn 0 – 0! er definert til å være 1) kan se slik ut:
<syntaxhighlight lang="Haskell">
fakultet :: Integer -> Integer
fakultet 0 = 1
fakultet n | n > 0 = n * fakultet (n-1)
</syntaxhighlight>
Her ser man at funksjonen først sjekker om ''0'' blir passert til funksjonen, viser det seg å være sant returnerer den ''1'', hvis ikke fortsetter den videre til den treffer et mønster som passer.

Et annet enkelt eksempel på mønstertreffing vil være følgende funksjon, der resultatet på funksjonen blir annerledes ut ifra hvilken bokstav funksjonen får passert.

<syntaxhighlight lang="Haskell">
bokstavNavn :: Char -> String  
bokstavNavn 'a' = "Andreas"  
bokstavNavn 'b' = "Bodil"  
bokstavNavn 'c' = "Cato"
</syntaxhighlight>

Et litt mer avansert eksempel på mønstertreffing vil være 3 funksjoner som hver tar et generiske sett med 3 objekter. taNummerEn treffer første objektet i settet og binder den til variabelen ''x'', for så å returnere denne. taNummerTo treffer andre objektet og binder den til ''y'', taNummerTre treffer siste og tredje objektet og binder det til ''z'' og i likhet med første funksjon returnerer alle det objektet de treffer.

<syntaxhighlight lang="Haskell">
taNummerEn :: (a, b, c) -> a  
taNummerEn (x, _, _) = x  
</syntaxhighlight>
<syntaxhighlight lang="Haskell">
taNummerTo :: (a, b, c) -> b  
taNummerTo (_, y, _) = y
</syntaxhighlight>
<syntaxhighlight lang="Haskell">
taNummerTre :: (a, b, c) -> c  
taNummerTre (_, _, z) = z  
</syntaxhighlight>