Redigerer Harald Harefot (avsnitt)

=== Krav på tronen ===
[[Fil:Silver penny of Harold I (YORYM 2000 683) obverse.jpg|thumb|Penny i sølv preget av Harald.]]
Kong Knut hadde gjort klart at hans arving ved hans død skulle være Hardeknut for både England og Danmark.<ref>Stenton, F.M. (1971): ''Anglo-Saxon England'', s. 419</ref> Hardeknut var allerede konge i Danmark. Stormennene i England synes i et ''[[witenagemot]]'' holdt ved [[Oxford]] å ha vært villig til å akseptere ham som Knuts etterfølger, men ettersom [[Magnus den gode|Magnus]] var kommet til makten i Norge ble Danmark truet av en norsk invasjon. I denne situasjonen kunne ikke Hardeknut forlate Danmark, og i fraværet av en konge etterlot stormennene i England med den farlige risiko å velge en stedværende hersker. Krisen førte til to grupperinger. Den ene, ledet av jarl Godwin og dronning Emma, ville velge en fraværende konge, og erklærte sin lojalitet for Hardeknut. Den andre, ledet av jarl Leofric, støttet av flåten i London, og bortimot alle thegnene nord for Themsen, ville utsette avgjørelsen inntil situasjonen Danmark var avklart. De foreslo nyvinningen med en regent, og foreslo Harald Harefot.<ref name="Stenton_420">Stenton, F.M. (1971): ''Anglo-Saxon England'', s. 420</ref> Samtidig ble det bestemt at dronning Emma skulle bo i [[Winchester (England)|Winchester]], fulgt av en tropp av Knut huskarler, og ta vare på Hardeknuts interesser i Wessex ved deres hjelp. Den kongelige rikdom var antagelig allerede oppbevart i Winchester.<ref name="Stenton_420"/>

''Den angelsaksiske krønike'' rapporterte at Godwin og de ledende menn i Wessex motsatte seg Harald som regent «... så lenge som de kunne, men de kunne gjøre noe for å forhindre det.»<ref name="DeVries_78-79">DeVries, Kelly (2003): [https://books.google.gr/books?id=mht5WsJlavEC&pg=PA86&dq=Harthacnut+%22poisoned%22&hl=el&sa=X&ei=CI6rT4_wG6eF4gTVrvW1CQ&ved=0CFkQ6AEwBw#v=onepage&q&f=false ''The Norwegian Invasion of England''], s. 78–79</ref>

Den første indikasjonen på at Harald selv ikke forventet å regjere midlertidig som Hardeknuts representant kom da han sendte en hærstyrke til Winchester kort tid etter møtet i Oxford. Med vold og imot dronning Emmas samtykke tok de hånd om Knuts rikdommer.<ref name="Stenton_420"/> Allerede i 1035 forsøkte Harald bli kronet som konge av England. I henhold til ''Encomium Emmae'' nektet Æthelnoth, erkebiskop av Canterbury, å krone ham. Kroning av en erkebiskop ble ansett som en lovmessig krav for å bli konge. Æthelnoth skal ha plassert septeret og kronet på alteret i kirken, muligens [[Canterburykatedralen]]. Å konsekrere Harald uten å benytte noen av de kongelige regala ville ha vært en tom ære. Erkebiskopen nektet å fjerne gjenstandene fra alteret og nektet enhver annen biskop å gjøre det.<ref name="Bolton">Bolton, Tim: [http://www.literarydictionary.com/php/stopics.php?rec=true&UID=1667 «Reign of King Harold Harefoot»], ''The Literary Encyclopedia''</ref><ref name="OBrian_167-168">O'Brien, Harriet (2006): [http://books.google.gr/books?ei=7MOsT-nzGajd4QTxjK32Cw&hl=el&id=V56rCRrxDv8C&dq=Harefoot+death&q=Harefoot#v=onepage&q&f=false ''Queen Emma and the Vikings''], s. 167–168</ref> Det fortelles også at Harald forsøkte å overtale Æthelnoth, men både trusler og bestikkelser hadde ingen innvirkning. Harald skal da ha nektet å delta i kirketjenester, og isteden gikk på jakt og fordrev tiden med underholdning.<ref name="OBrian_167-168"/>

Harald Harefots mor Ælfgifu gjorde sitt for sikre sin sønns interesser. Sommeren 1936 er det rapportert at hun førte de ledende menn sammen til et selskap hvor hun klarte å knytte hver av dem ved ed til henne og hennes sønn.<ref name="Stenton_420"/><ref name="Bolton"/> Samme år giftet [[Gunhild av Danmark]], søster av Hardeknut, seg med den tyske konge og senere keiser [[Henrik III av Det tysk-romerske rike|Henrik III]]. Ved denne anledningen skrev Immo, en prest som tjenestegjorde ved det tyske hoffet, et brev til Azecho, biskop av Worms. Han omtalte da situasjonen i England hvor budbringere derfra hadde fortalt hvordan Ælfgifu hadde skaffet seg støtte fra stormennene ved bønn, overtalelser og bestikkelser, og knyttet dem til henne og Harald ved ed om lojalitet.<ref name="Cawley"/><ref name="OBrian_167-168"/>

Den politiske situasjonen hadde endret seg og Godwin merket seg hvor vinden blåste. Han byttet side og [[William av Malmesbury]] forsikret at han ble overveldet «i makt og i antall» av Harald.<ref name="DeVries_78-79"/> I 1037 flyktet Emma ut av landet og søkte tilflukt i [[Brugge]] i [[Flandern]] «for en rasende vinter».<ref name="Stenton_420"/> Før 1037 var over synes det som om det var akseptert av alle stormennene at Harald var konge av England.<ref>''Den angelsaksiske krønike'', oppslagene for 1035–1040, «... ble overalt valgt som konge.»</ref> Detaljene bak disse hendelsene er tåkebelagt. Redegjørelsen i ''Den angelsaksiske krønike'', versjon E, går fra hvor Harald er kun en regent til å omtale Harald som konge. Versjonene C og D har intet skille mellom de to fasene.<ref name="Howard"/><ref>Ian Hunter har teoretisert at Sveins død kan ha styrket Haralds posisjon ved at han ble den eldste sønnen, men antagelig hadde det ingen betydning. Knut hadde allerede utpekt Hardeknut som sin arving, og Svein døde allerede i 1035 mens Harald ennå var regent, og det var situasjonen i England som var avgjørende og at Hardeknut var i Danmark.</ref>

Harald Harefot er en uklar figur. Historikeren [[Frank Stenton]] mener det er sannsynlig at hans mor Ælfgifu var «den virkelige herskeren av England».<ref name="Stenton_421">Stenton, F.M. (1971): ''Anglo-Saxon England'', s. 421</ref> Til tross for at han var født i forening mellom Knut og Ælfgifu ikke godkjent av kirken, synes det som om kirken i England aksepterte ham som konge. Biskop Ælfric av Eldham viser til ham i sitt testamente som «min kongelige herre» og Ælfgifu som «min frue». Hans posisjon i England var såpass sterk at da Hardeknut klarte å komme til en avtale med kong Magnus av Norge som fjernet frykten for en norsk invasjon, var han tvunget til å samle sammen hær mektig nok for en storstilt invasjon av England.<ref name="Stenton_421"/> Harald styrte som enekonge fra 1037 til 1040.<ref name="Douglas"/> Det få bevarte dokumenter som kan belyse hans styre. ''Den angelsaksiske krønike'', skrevet av geistlig, dekket hovedsakelig kirkesaker, slik som dødsfall og utnevnelser av biskoper og erkebiskoper. Det er imidlertid nedtegnelse av en militær trefning mellom angelsaksere og [[Wales|walisere]] i [[1039]]. Det er ingen detaljer om hendelsen bortsett fra at blant de drepte var Ædwine (Edwin), bror av Leofric, jarl av Mercia, foruten Thurkil og Ælfgeat. Også i 1039 ble det rapportert en stor storm, men heller uten detaljer.<ref name="OBrian_186">O'Brien, Harriet (2006): [http://books.google.gr/books?id=V56rCRrxDv8C&pg=PA186&dq=%22Harefoot%22+Sandwich&hl=el&sa=X&ei=glquT8izF-jj4QTE2f2OCQ&ved=0CFAQ6AEwBA#v=onepage&q=%22Harefoot%22%20Sandwich&f=false ''Queen Emma and the Vikings''], s. 186</ref><ref>Swanton (1998), ''The Anglo-Saxon Chronicle'', s. 160</ref>