Redigerer
Høyhastighetsbane
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Europa == [[File:High Speed Railroad Map of Europe.svg|thumb|upright=1.5|Høyhastighetsbaner i Europa {{Farblegende|#ae00ff|310–320 km/h}} {{Farblegende|#ff0000|270–300 km/h}} {{Farblegende|#fa9900|240–260 km/h}} {{Farblegende|#ffff00|200–230 km/h}} {{Farblegende|#1ED901|bygges}} {{Farblegende|#808080|<200 km/h}}]] Den lengste strekningen i Europa som har tilnærmet sammenhengende høyhastighetsstandard (250 km/t) er de 270 milene fra London til Málaga via Paris, Barcelona og Madrid. Underveis fra London til Málaga møter man følgende høyhastighetslinjer: * Fra Lille til Brüssel hvor linja deler seg til Amsterdam og Frankfurt via Köln (70 mil) * På tvers i Frankrike fra Le Mans og Tours til Strasbourg via Paris (70 mil) * På tvers i Spania fra Valencia til Valladolid via Madrid (60 mil) Alpene og Øst-Europa innebærer barrierer som hindrer et sammenhengende høyhastighetsnett i Europa.<br /> I Tyskland, Italia, Russland og Tyrkia finner vi derfor følgende isolerte høyhastighetsstrekninger som i sum utgjør drøyt 300 mil: * Torino-Napoli via Milano og Roma (90 mil) * Berlin-München via Hannover og Nürnberg (90 mil) * Istanbul-Ankara/Konya (80 mil) * Moskva-St. Petersburg (70 mil) Utover dette er det mest kortere enkeltstrekninger på 5-20 mil som er bygget ut til høyhastighetsstandard i Europa. Her kan blant annet nevnes strekninger mellom Umeå og Sundsvall, fra Córdoba til Sevilla og fra Dijon mot Basel. Nøkkelen til et sammenhengende høyhastighetsnett i Sentral-Europa er å få på plass strekningen Lyon-Torino (30 mil) og Strasbourg-München-Milano via Innsbruck eller Zürich (90 mil) slik at det italienske og tyske nettet kobles skikkelig sammen med det franske. Mer omfattende prosjekter på lengre sikt: * 120 mil forbindelse fra Berlin til Stockholm via Hamburg og København, eventuelt med en 40-50 mil lang arm fra syd-Sverige til Oslo * 180 mil lang forbindelse Berlin-Moskva via Warszawa og Minsk * 200 mil lang forbindelse München-Istanbul via Wien, Budapest, Beograd og Sofia Når også disse forbindelsene er på plass har Europa et sammenhengende høyhastighetsnett. Deretter er neste steg å koble dette sammen med det kinesiske, noe som kan gjøres via nordlig og/eller sydlig trasé: * 500 mil lang Midtøsten-forbindelse fra Ankara til Ürümqi via Teheran i Iran, Turkmenistan og Almaty i Kasakhstan * 400 mil lang forbindelse fra Moskva til Ürümqi via Astana i Kasakhstan
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Artikler som trenger referanser
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon