Redigerer Hønefoss (avsnitt)

=== Jernbanen kommer ===
[[Fil:Honefoss-stasjon-0tb.jpg|thumb|300px|[[Hønefoss stasjon]] (mot øst)]]
{{Utdypende|Hønefoss stasjon}}
Siste halvdel av 1800-tallet medførte en betydelig teknologisk utvikling for Hønefoss og distriktene rundt byen. Fra å være et lite samfunn med næringsvirksomhet knyttet til fossefallet og sagbrukene, ble tilknytningen til [[Drammen]] via [[jernbane]] i [[1868]] viktig for byens industri og handel fram mot [[20. århundre|1900-tallet]].

Tanken om en slik jernbane ble lansert alt i [[1846]], da Land herredsstyre gjorde en henvendelse til [[Indredepartementet]] og ytret ønske om bedre kommunikasjon mellom Drammen, Tyrifjorden og Randsfjorden. Det skjedde imidlertid ikke noe den gangen. I [[1853]] nedsatte imidlertid Drammen formannskap en komité for å utrede en forbindelse til Opplandene. Den gang ble også kanal utredet, men siden denne bare kunne benyttes halve året ble den uaktuell. I [[1857]] fikk så sivilingeniør [[Carl Abraham Pihl]] i oppdrag fra Indredepartementet å utrede hvorvidt det var mulig å anlegge en jernbane mellom Drammen og Randsfjorden, og rapporten hans forelå allerede den [[31. mai]] [[1858]]. Der konkluderte han med at dette var fullt mulig å bygge [[Randsfjordbanen]], og han hadde dessuten kostnadsberegnet prosjektet til å koste 1&nbsp;150&nbsp;000 speciedaler. Dette var oppløftende nyheter, og Drammens formannskap kalte inn til møte om prosjektet i Hønefoss den [[12. september]] [[1859]], der det ble enighet om å gå igang.

Den [[11. juni]] [[1863]] vedtok [[Stortinget]] med 65 mot 44 stemmer å bygge banen. Den [[31. oktober]] [[1866]] ble første del av strekningen åpnet. Den knyttet [[Vikersund]] og Drammen sammen. Den [[1. desember]] [[1867]] ble så Skjærdalen på Tyristrand knyttet til strekningen. Etter hvert ble også arbeidene med å bygge [[Hønefoss stasjon]] ferdig, og den [[12. oktober]] 1868 kunne toget rulle helt fra Drammen til [[Randsfjord stasjon]] ved Randsfjorden. [[Randsfjordbanen]], som den ble hetende, var den femte jernbanestrekningen i landet. Persontrafikken ble nedlagt fra [[26. mai]] [[1968]], etter 100 års drift. Den [[7. januar]] [[2001]] ble så all lokaltrafikk på banen nedlagt, etter 133 års drift. «''P.g.a. svikt i persontrafikken''» sa [[Vy|NSB]].

Lørdag [[27. november]] [[1909]] var det igjen duket for en stor samferdselsbegivenhet i Hønefoss. Den gang var det [[Bergensbanen]] som ble åpnet. Den er som kjent fortsatt i drift. Den [[31. juli]] [[1926]] blir også [[Sperillbanen]] åpnet, og knytter Finsand i Ådal til Randsfjord- og Bergensbanen. Den ble vedtatt bygget i [[1921]], men alt den [[1. juli]] [[1933]] blir det vedtatt å nedlegge persontrafikken ved banen. Konkurransen med busstrafikk hadde alt blitt for stor. Den [[1. august]] [[1957]] ble også godstrafikken nedlagt og banen ble lagt øde.